Vernegrunnlag: Vestlig sidevassdrag til Glåma i Glommavassdraget. Vassdragets elver, vann og våtmarker er sentrale deler av et rolig landskap fra fjellvidder øverst, deretter myr og skog, før utløp i Glåma. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet.

Åstavassdraget har sine kilder på Øyerfjellet ca. 1 000 moh. og drenerer den østlige del av Hedmarksvidda. Landskapet har rolige former med fjellvidder, myrer og slake granskoglier. I de nedre deler blir dalen trangere, og elva har skåret seg dypere ned i terrenget. Åsta munner ut i Glomma ca. 20 km nord for Elverum og har bygd opp ei elvevifte som har presset Glomma mot østre dalside.

Foruten store arealer med myr og fjellbjørkeskog i den nordlige delen, er grovvokst granskog i dalbunnen og i liene karakteristisk, mens furu er vanlig sør i feltet. Skogsdrift har foregått i lang tid, og moderne skogbruk preger særlig de midtre og nedre partier.

I nedbørfeltet er det registrert flere interessante fuglearter knyttet til våtmark. Også rovfuglarter som er sjeldne og regnes for truet i landet, er påvist. Om lag 5,5 km2 av de store Endelausmyrene i Ringsaker er fredet som naturreservat både for sin betydning som hekkeområde for vadefugl og fordi myrtypen er representativ for Hedmarksvidda. Åstavassdraget har en bestand av småfallen bekkeørret, i tillegg harr og i de nedre deler andre arter som finnes i Glomma.

Åstadalen er mye benyttet av folk i Hamarregionen, Elverum, Rena og Lillehammer. I nordvestre deler ligger flere store hyttefelter, blant annet Sjusjøen hvor det er ca. 1 400 hytter. Foruten vanlig turgåing sommer som vinter, drives jakt og fiske. De øvre deler er godt tilrettelagt for rekreasjon og friluftsliv med utgangspunkt i hyttebruk. Det var i første rekke de store friluftsinteressene som i sin tid lå til grunn for vernet.