Vernegrumnnlag: Vestlig sidevassdrag til Glåma i Glommavassdraget. Vassdragets elver, myrer og relativt store vann er sentrale deler av et småkupert landskap som i stor grad er skogvokst og typisk for området. Vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet.

Auståa er sidevassdrag til Glåma fra vest og renner ut i denne mellom Flisa og Kirkenær.

Hovedvassdraget renner gjennom flere større sjøer før utløp i Glåma, 9 km sør for Flisa sentrum. Lengst i nordvest ligger Eidsmangen, som har flere mindre tilløpsbekker.  Snaråa og Vollåa er de to største. En kort elvestrekning skiller dette vannet fra Vålmangen. Ostjernet er en nordlig utløper av Vålmangen. Fra dette innsjøsystemet renner elva som her heter Veståa sørøstover, og før utløp i Glåma renner den ut i Hukusjøen som er nedbørfeltets største innsjø. Vannet er langt og smalt og strekker seg i nord sør retning. Det har tidligere vært regulert til fløtningsformål og har fortsatt høyere vannstand enn naturlig. Fra utløp i nordøstre del av vannet renner elva, nå kalt Auståa, rolig gjennom kulturlandskap til utløp i Glåma. Hele nedbørfeltet ligger under tregrensen. Landskapet er småkupert med lave skogåser, myrer og innsjøer.

Auståa ligger i den nordlige delen av det sørøst norske grunnfjellsområdet. Vassdraget følger et strøk med tungt forvitrelige bergarter av vulkansk opprinnelse. I sørvest berører feltet et område med øyegneis/øyegranitt.

Blåbærgranskog dominerer, men i de øvre deler av feltet er det også store arealer med fattig minerogen myr.

Nedre del av vassdraget har forholdsvis tett bosetning med et godt utbygd veinett. De tekniske inngrepene er konsentrert til disse områdene. Indre deler har noe skogsbilveier og hytter/skogshusvære, men har stort sett et lite berørt preg.

Vassdraget representerer skogsvassdragene i sørlige deler av fylket både når det gjelder geologi, flora og fauna.

Her finnes mange kulturminner fra fløtingen, og rester etter møller og sager. I utmarka er det mange setrer og setergrender som etter nedlegging på 1920- og 30-tallet i stor grad ble brukt som skogshusvære og nå er fritidshus.

Særlig de øvre delene har villmarkspreg, og deler av dette nedbørfeltet ligger innenfor et foreslått landskapsvernområde. Vassdraget nyttes til tradisjonelle friluftsaktiviteter som fotturer, skiturer, jakt og fiske og bading.

Mer informasjon:

002-16 Auståa, St.prp. nr 118 1991-92