Vernegrunnlag: Urørthet. Beliggenhet nordøst på Varangerhalvøya, vendt mot Barentshavet. Vassdraget, som har få vann, er viktige deler av et særpreget, arktisk og karrig landskap med utpreget viddekarakter i indre deler. Forgrenete elveløp er nedskåret i det vegetasjonsfattige og blokkrike viddelandskapet. Kvartære avsetninger, elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna er viktige deler av naturmangfoldet.

Foto tatt like oppstrøms veien til Hamningberg. (Foto: Eva Tverli, 2007)

Sandfjordelva (Dávatjohka) ligger på Varangerhalvøya i Finnmark fylke. Vassdraget drenerer mot nordøst. Elva munner ut mellom Syltefjorden og Persfjorden på halvøyas nordøstre kyst.

Hovedelva drenerer sentrale deler av Varangerhalvøya. Karakteristisk for nedbørfeltet er at det har få innsjøer. Størst er Kvalbeinvatnet som ligger nær utløpet og helt nord i vassdraget. Dette har et areal på 0,3 km2 og ligger 153 moh. Fjellplatåene på begge sider av dalføret, særlig fjellplatåene ut mot kysten, består for en stor del av store, vegetasjonsløse blokkhav. Sandfjordelvas svært arktisk pregete dalføre representerer en type som er ganske enestående i Norge. Dalen er bratt nedskåret i det slake platålandskapet, men med en flat og veldrenert dalbunn. Tilsvarende dalformer finnes på Spitsbergen.

Selve dalbunnen har en særegen, interessant flora. Hele vassdraget er skogløst, men vierkratt vokser på elveørene de nederste 5 km. Bortsett fra en grusvei som går 4-5 km innover dalen og noen hytter ved utløpet, er vassdraget uten inngrep. Ved utløpet ligger et flyvesandfelt med interessant botanikk fredet. Deltaet ved munningen har frodig vierkratt og er en viktig hekkeplass for småvadere og spurvefugl. Det meste av nedbørfeltet inngår i Varangerhalvøya nasjonalpark.