Vernegrunnlag: Vassdragets tre grener som alle drenerer mot øst-nordøst, kommer fra sentrale Varangerhalvøya som har få vann og lite vegetasjon. Nedre del er representativt for de skogrike delene av halvøya. Isavsmeltingsformer, elveløpsformer, botanikk, ferskvannsdyr og fugler er viktige deler av naturmangfoldet. Kulturminneverdier. Viktig for friluftsliv knyttet til fiske.  

Elvestrekning i midte del. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2016)

Julelva (Juovlajohka) ligger på vestre del av Varangerhalvøya med utspring i traktene vest og sør for Kongsfjordfjellet og med utløp i Leirpollen, en sidefjord innerst i Tanafjorden. Hovedelva er 30 km lang, men tar opp fire større sideelver.

Bergrunnen består av sandstein, tillitter og leirskifre. Landformene i nedbørfeltets øvre del har viddepreg. Det er betydelig med løsavsetninger i feltet. Nord for Julelvdalen ligger et system av spylerenner i tykt morenemateriale.

De øvre delene er nærmest vegetasjonsløse. Alpine heipartier dekker ca. 2/3 av arealet. Skogvegetasjonen nederst, består av subalpin bjørkeskog og representerer en nordlig utløper av den skandinaviske fjellbjørkeskogen. Langs elva forekommer frodig høgstaudevegetasjon og vierkratt. I Hanadalen, en sidedal fra sør, er det et større areal med viersump. Av de i alt 254 forskjellige karplantene som er registrert, er de fleste fjellplanter, men det er også et stort innslag av østlige og nordøstlige arter, blant annet nyserot som vokser i engskog nær elva. Av sjeldne planter er Svalbardvalmue og Tanatimian registrert.

Skogen har et rikt fugleliv. Viktige fuglelokaliteter er fjærepartiene ved elvas utløp og vierkrattene og våtmarksarealene i Hanadalen. Ferskvannsfaunaen i elva har interessante trekk. Tettheten av bunndyr i de lavereliggende delene er uvanlig stor, mens det i de høyereliggende partiene finnes en del ekstremt artsfattige bekker. Flere av evertebratene er kaldtvannsarter som er sjeldne i Norge og Skandinavia. De sjeldne planteartene, ferskvannsdyr og fugl gjør at vassdraget har stor naturvitenskapelig verdi

Feltet inneholder mange kulturminner fra middelalder og nyere tid. Dette er særlig gamle fangstanlegg som belyser trekk ved samisk jakt‑ og fangstkultur.

Bosettingen er konsentrert til elvas utløp i Leirpollen. Ca. 27 km2 av elvas øvre del er overført nordover til Kongsfjord kraftverk. Veien over til Båtsfjord og Berlevåg følger dalen.