Vernegrunnlag: Urørthet. Vassdragets elver og vann utgjør viktige deler av et kontrastrikt og variert landskap fra høyfjell i sør til utløp i Laksefjorden i nord. Berggrunnen er variert og ulike instruktive isavsmeltingsformer er fremtredende både i fjellet og i dalbunnen. Aktive prosesser med tilhørende elveløpsformer, botanikk og vannfauna er viktige deler av naturmangfoldet.

Nedre del av vassdraget. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2016)

Storelva til Laksefjorden  (Stuorrajohka) har utspring fra Gaissene på vannskillet mot Tanavassdraget i sør. De høyeste toppene går opp i ca. 1000 moh. Storelva renner nordover til Storfjorden, en arm innerst i Laksefjorden.

Berggrunnen består av bergarter fra den kaledonske fjellkjeden. I nord består berggrunnen av leirskifer og sandstein. En nordvest-sørøstgående sone består av sandstein og kvartsitt med konglomerat. Resten av feltet er dominert av sandstein, kvartsitt, leirskifer og dolomitt. Hele nedbørfeltet er glasialt preget, med slake dalsider og vid, flat dalbunn. Fra utløpet til samløpet med Vuonjaljokka går elva i et markert dalføre, der elveløpet og kvartære avsetninger utgjør store deler av dalbunnen. Det mest karakteristiske ved Storelva er de store, markerte grusterrassene som ble avsatt foran en smeltende bre i dalen. Storelva har erodert videre i avsetningene og avsatt sedimentene på ny, som dagens elvesletter. Flere av de lavereliggende terrasse-nivåene kan korreleres til bestemte havnivåer under isavsmeltningen. Store israndavsetninger fra en raskt tilbaketrakkende bre finnes også i sørlige deler av nedbørfeltet. Her finnes dødisgroper, høyt blokkinnhold, eskere og ulike dreneringsformer. Mektige randmorener rundt fjellet Askasgaissa illustrerer på en fin måte hvordan dette høyereliggende partiet stakk opp over isflaten som en nunatak.

Den stedvis kalkholdige berggrunnen i vest gir opphav til en interessant flora. Sidevassdraget Luobbaljohka i nord har et variert løp med mange fiskerike innsjøer. Hit går også laksen. Vuonjaljohka og Storelva ovenfor samløpet med Luobbaljohka er grunne, kalde og svært næringsfattige.

Riksvei 98 går langs den nedre delen av vassdraget.