Vernegrunnlag: Anbefalt referansevassdrag. Vassdragets vann, myrer og sterkt forgrenete elvesystem er viktige naturtyper i et variert og karakterfullt landskap som strekker seg fra fjellvidde i øvre deler til frodig dal med store avsetninger i nedre og nordlige deler. Kvaliteter knyttet til berggrunn, elveløpsformer og aktive prosesser, isavsmeltingsformer, terrasser, botanikk, vannfauna og landfauna utgjør viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for reindrift og friluftsliv, inkludert jakt og fiske (laks).

Elva går i store meandre gjennom et vidt terrasselandskap før utløpet innerst i Porsangerfjorden. (Foto: Jon Arne Eie)

Lakselva (Leavdnjajohka) kommer fra viddeområdet nord for Karasjok og renner via de to store innsjøene Øvrevann og Nedrevann til utløpet i bunnen av Porsangerfjorden ved Lakselv. Hovedelva er 23 km lang fra Nedrevatn (62 moh.) til utløpet. Dreneringssystemet ovenfor er svært forgreinet med flere elver fra øst og sør, som renner ut i enten Øvre- eller Nedrevatn. Luostejohka, som er den lengste sideelva, kommer fra øst og renner ut i innsjøen Gaggajavri som er regulert til kraftutnyttelse. På begge sider av Lakselvdalen ruver fjellpartiene (Gaissene) opp mot 1000 moh. I sør har landskapet viddepreg. Lakselvvassdraget er stort og sammensatt og har både vidde-, fjell og kystpreg. De naturfaglige verdiene er store.

De store landskapstrekkene er betinget av berggrunnen. Bunnen i Lakselvdalen og det sørlige viddepartiet har grunnfjell av granittisk gneis, mens Gaissene er skyvedekker av sedimentære bergarter. Feltet har stort geologisk og landskapmessig mangfold knyttet til innlandsisens tilbaketrekning og avsmelting. I nord ligger avsetninger som er dannet av ved og foran brefronten, mens de indre sørlige områdene har dødisavsetninger og eskersystemer. I Luostejokdalen er det avsatt et system av korte og lange eskere. I indre deler finnes mektige dødisavsetninger, med dødisgroper som har diameter opp til 200 m. Nedenfor Nedrevatn er det avsatt store mengder sedimenter opp til tidligere havnivå på ca. 70 moh. Avsetningene har senere vært utsatt for betydelig erosjon, noe som har ført til dannelsen av 40-50 m dype elvenedskjæringer. Dagens elveløp går i store meandre gjennom et vidt terrasselandskap mot utløpet. Det er dannet er stort delta utenfor elvas utløp i Vesterbotn.

Bjørkeskog dominerer skogvegetasjonen, men furuskog iblandet med bjørk finnes ved Øvre- og Nedrevann. Ospebestander er vanlig mange steder. Mot vidda i sør er skogen glissen. Ellers er nedbørfeltet svært rikt på våtmarker med utallige myrer, myrtjern og innsjøer. De fleste myrene er næringsfattige. Det er registrert hele 360 karplanter i nedbørfeltet. Fjellplantene dominerer.  Særlig traktene ved Skoganvarre og langs Luostejohka har en artsrik flora med innslag av østlige arter.

Nedbørfeltet har et av Finnmarksviddas viktigste viltarealer. De store og rike våtmarkene i Luostejohka-greinen er viktig som hekkeplass for våtmarksfugl. Viktig for fuglelivet er også oreskogene langs hovedelvas nedre deler. Elva har en artsrik fauna av forskjellige insektarter og andre virvelløse dyr. Fiskeinteressene er også betydelige, og laks, sjøørret og sjørøye vandrer opp i elva. Laksestammen er storvokst og Lakselva er blant de fremste lakselvene i Finnmark. I de mange vannene på vidda finnes ørret, harr, abbor, gjedde og sik. Vassdraget er et nordlig ytterpunkt for utbredelsen av de østlig innvandrende fiskeartene.

Kulturminnene knyttes til både samisk virksomhet og kvenske og norske bosettinger. Nedbørfeltet har stor betydning for reindriften. Feltet er godt egnet til forskjellige typer friluftsliv som jakt, fiske og fotturer.

Ved utløpet ligger tettstedet Lakselv, og oppover dalen ligger flere gårdsbruk. Ved Nedrevatn ligger Porsangermoen militærleir. Forsvaret disponerer 250 km2 til skyte- og øvelsesfelt.  E6  mellom Karasjok og Lakselv følger hoveddalen.