Vernegrunnlag: Urørthet. Anbefalt referansevassdrag. Vassdragets elver og vann er viktige naturtyper i et variert og kontrastrikt landskap som strekker seg fra fjellvidde i indre deler, til frodig dal med mektige avsetninger og med verdens nordligste furuskog i nedre del. Kvaliteter knyttet til berggrunn, elveløpsformer, isavsmeltingsformer, terrasser, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som sentrale deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftsliv inkl. jakt og fiske (laks).

Et av mange fine små fossefall i det variert elveløpet. (Foto: Gunnar Kristiansen)

Stabburselva (Rávttošjohka) har sitt utspring på Finnmarksvidda nord for Finnmarks største innsjø, Iešjávri. Elva renner mot nord og har utløp til vestsiden av Porsangerfjorden, ca 12 km nord for Lakselv. 

Elva renner rolig nordover med et slakt fall i en åpen, vid dal, for så å vinkle mot øst gjennom en mer markert dal. I øvre del er vassdraget sterkt forgreinet og danner flere vann. Øst for elva ligger det karrige fjellpartiet Gaissene. Ca. 20 km fra Porsangerfjorden skjærer elva seg gjennom en mektig canyon, Rávttošavži, med stupbratte vegger og store rasmarker. Nedenfor gjelet vier dalen seg ut i et vidt terrasselandskap. Her danner elva danner 3 store loner, Luobbal, før den svinger seg videre gjennom terrasselandskapet og munner ut i et deltaområde i Porsangerfjorden, nord for det store isranddeltaet Stabbursnes. Stabburselva har et svært variert og vakkert elveløp, i den øvre og midtre delen med korte stryk og flere vakre fossefall i veksling med dype kulper, i den nedre delen med lange, svingete, steinete stryk og grunne kulper.

Berggrunnen består overveiende av sure, tungt forvitrelige bergarter. Det er særlig kvartærgeologien som er interessant. Stabbursdalen er usedvanlig rik på spor fra isavsmeltingen ved slutten av siste istid. Store breelver flommet da fra sør og vest og gravde ut gjelet Rávttošavži og flere gjel i sidedalene fra Gaissaområdet sør og øst for elva. Breelvene førte med seg store grusmasser som ble avsatt foran brefronten i Porsangerfjorden. På de gamle deltaflatene finner vi mange fossile elveløp og dødisgroper.

På de store terrassene nederst i Stabbursdalen vokser åpen furuskog med lave, buskete trær. Furuskogen regnes som verdens nordligste, og var en viktig grunn til opprettelsen av Stabbursdalen nasjonalpark. Ellers i dalen vokser det bjørkeskog. De gunstige klimatiske forholdene i den lune dalen medfører at flere plante- og dyrearter arter har sin nordgrense her. De frodige våtmarkene i Luobbalområdet står i kontrast til de ellers karrige terrasse- og fjellområden rundt.

Stabburselva er i dag lakseførende opp til den ca 20 m. høye Njakkafossen ovenfor Rávttošavži, etter at det er bygd laksetrapper i de tre fossene nedenfor Rávttošavži. Elva er en attraktiv elv for laksefiske, og fører også sjørøye og sjøørret.