215/1 Melkeelva (Mielkejohka)

Drenerer nordligste bre i Finnmark, Seilandsjøkulen. Kystvassdragets bre, og mange elver og vann er viktige deler av et kontrastrikt og særpreget karrig landskap der breens påvirkning er sentral. Aktive prosesser, elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for reindrift og friluftsliv. Urørthet. 

I nordlige og øvre del av nedbørfeltet ligger Seilandsjøkulen som når opp i 980 moh. Seilandsjøkulen er sammen med Normannsjøkulen landets nordligste isbre (utenom Svalbard). Største delen av breen drenerer til Melkeelva. De øverste vatnene i vassdraget ligger 300-400 moh.

Fra et småkupert platå 200-350 moh. går en kort, trang dal ned til fjorden på sørsiden av øya. Dreneringssystemet er variert med mange små vann og fossefall. Platået stiger gradvis mot nord.

Elva er gråfarget pga. stor sedimenttransport fra breen, noe navnet antyder. Kontrasten mellom de intenst grønne gressbevokste liene, den grå elva og den hvite breen i bakgrunnen, gir et særpreget inntrykk. Tette bestander av sibirgraslauk i skråningen opp fra sjøen, og den frodige høgstaude- og bregnevegetasjonen bidrar til landskapets spesielle preg.

Vassdraget er helt uten bosetning og tekniske inngrep, bortsett fra at feltet brukes til reinbeite. Melkeelv er godt egnet som utfartsmål for fotturer og breturer for dem som søker utfordringer i bratt og villmarkspreget terreng. Enkleste adkomst er med båtskyss fra Saraby eller Alta.