Vernegrunnlag: Sidevassdrag til Hallingdalselva i Drammensvassdraget, utløp til Hemsila sør for Hemsedal. Vassdraget er sentralt i et attraktivt landskap og utgjør viktige deler av naturmangfoldet. Viktig for friluftslivet. Restfelt i et ellers sterkt vannkraftutbygget område.

Spesielt for øvre del av Vola ligger vassdraget på en forfjellsvidde over tregrensen, med store myrområder og spredt granskog. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, juli 2006)

Vola grenser til den vassdragsvernede Hornsbekken i nord. Vassdraget drenerer myr- og fjellstrøkene vest for Hemsedal i ca. 1 000 m høyde. Øvre del av nedbørfeltet kan karakteriseres som en forfjellsvidde med store myrområder og spredt granskog. Her finnes myrlandskap og fjellmyrdrag, støler og vid utsikt til fjellene omkring. I dette åpne landskapet utgjør vassdraget en viktig faktor. Lengst mot vest ligger fjellet Gryningen (1462 moh.). Fra dette drenerer vassdraget en smal forsenkning mellom fjellene Breidsethøvda (1116 moh.) og Valhovd (1104 moh.). Vegetasjonen er skrinn. Små vann og myrdrag 1050-1100 moh. preger landskapet.

Fattig barskog er dominerende liene ned mot Hemsil. Gran dominerer de mer skyggefulle vestliene ved Vola. Vola munner ut i Hemsil ca. 2 km nedenfor det også vernede vassdraget Logga.

Fotoene er tatt i juli 2006 som hadde lite nedbør, og svært lav vannføring. Vassdraget reagerer normalt raskt på nedbør. Forskjellene i vannføring er derfor store. Dette er typisk for vassdrag i dette området, og utgjør en del av naturens mangfold, og verdi, i vassdraget. Særlig under snøsmeltingen om våren er vannføringen langt høyere. 

Gamle støler er vanlig. Nedbørfeltet har etterhvert fått mange hytter, og flere er under bygging. Det går skogsbilveier gjennom feltet. Selve vassdraget er imidlertid relativt urørt.

Nedbørfeltets areal: 34 km2.

Under behandlingen av Verneplan I for vassdrag ble vassdrag i Gol-Hallingdalselv og Hemsila vurdert samlet. Dette gjaldt vassdraget Liaåni, Logga, Vola og Hølera (kalt Høveren). Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer viste til omfattende vassdragsreguleringer i området og mente Liaåni, Logga, Vola og Høveren "ikke bør bygges ut til kraftproduksjon og at vernet bør gjøres varig". Hovedstyret foreslo "Liaåni, Logga og Vola unntatt fra kraftutbygging særlig under henvisning til den sterke vannkraftutbyggingen som er foretatt i området". Oslo Lysverker gikk inn for å utnytte deler av Vola og Liaåni. Fylkesmannen i Buskerud sluttet seg til Hovedstyrets innstilling. Ål kommune vedtok ikke å ville gi uttalelse i saken. Departementet hadde "ikke noe imot varig vern av Liaåni, Logga og Vola og Høveren". (St.prp. nr. 4. 1972-73).
Komiteens innstilling ble bifalt enstemmig i Stortinget.

Fotoside: 

012-7_Vola_landskap_fotoside.pdf