Vernegrunnlag: Kystnær beliggenhet langs Sørlandets østkyst. Vassdragets elver og mange vann er sentrale deler av et variert heilandskap preget av sprekkestrukturen i berggrunnen, noe som gjenspeiler et uregelmessig og vinklet dreneringsmønster. Vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Vernet er ledd i verneplanens intensjon om å dekke ulike typer norske vassdrag. Viktig for friluftslivet.

Grimevatn er det største vannet i vassdraget. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, sept. 2007)

Grimeelva ligger i området mellom Tovdalselvas nedbørfelt i nordvest og Kaldvellfjorden innerst i Aust-Agders skjærgård. Elva har utløp ved Kaldvellfjorden nordøst for Lillesand.

Vassdraget består av en rekke store og mellomstore innsjøer. Små elver/bekker binder disse sammen. Ut fra landskapsbildet kan nedbørfeltet grovt deles i to. I øvre del er Tvitjønn det høyestliggende vatnet, 242 moh. Høyeste parti ligger noe over 300 moh., øst for Steinsvatnet. Østre og Vestre Grimevatn dekker store deler av nedre halvdel. Begge vatnene ligger 43 moh, og det går en smal kanal mellom dem. Vestre Grimevatn er 1,6 km2, mens Østre Grimevatn er det største med et areal på 3,9 km2. Strekningen videre til utløpet i Kaldvellfjorden er ca. 1,7 km.

Vestre Grimevatn har en interessant artssammensetning med ørret, abbor, lagesild og røye. Forekomsten av lagesild er spesiell; vest for Oslofjorden er den bare registrert her og på Jæren.

De mange innsjøene har tidligere vært utnyttet til tømmerfløtning. I 1889 ble det anlagt et vassdrevet tresliperi ved Kaldvell, og det finnes blant annet rester etter et omfattende vannrennesystem og dammer. Betydelige midler er nedlagt i restaureringen av kulturlandskapet. Her ligger også rester av Vestlandske Hovedvei som gikk gjennom Kaldvell, anlagt i årene omkring 1800.

Fotosider: 

020-1_Grimeelva_Grimenes_fotoside.pdf

020-1_Grimeelva_Kaldvella_fotoside.pdf

020-1_Grimeelva_utløp_fotoside.pdf