Vernegrunnlag: Vassdragets elver, vann og våtmarker er viktige deler av et småkupert landskap preget av kulturpåvirkning og av sprekkestrukturen i berggrunnen. Elveløpsformer, isavsmeltingsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Vassdraget er sterkt kulturpåvirket og omfattende kulturminneverdier er tilknyttet vannsystemet. Viktig for friluftslivet.

Største innsjø Vegår, er nær 200 meter på sitt dypeste. I sørenden av vannet ligger Jånesmyrane naturreservat. De intermediære flatmyrene oversvømmes jevnlig ved høy vannstand. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, sept. 2007)

Vegårvassdraget kommer fra heiområdene nord og nordøst for innsjøen Vegår, som ligger ca. 25 km nordøst for Tvedestrand. Vassdraget renner ut i Sandnesfjorden ved Tvedestrand. Nærestadvassdraget inngår i vernet.

Vegår er feltets største innsjø og ligger i den store sørlandske rivningsbreksjen som strekker seg fra Kristiansand og 250 km mot nordøst. Breksjen har hatt stor betydning for utformingen av landskapet. De knuste bergartene forvitrer lett, og is og vann har derfor erodert betydelig i bergartene. Innsjøen Vegår ligger i denne svakhetssonen. Vassdraget for øvrig er dominert av gneis og granitt.

Lave, småkuperte heier dominerer landskapet. Heioverflaten stiger jevnt fra kysten og innover i landet. daler er utviklet i svakhetssoner, men breksjen bryter dette mønsteret. Nord for breksjen følger elvene klare daldrag, mens daldragene er uregelmessige sør for denne. Vassdraget har sparsomt med morenemateriele, men noen betydelige breelvavsetninger. Avsetningen ved Holt kirke når opp til 82 moh, det tilsvarer høyeste marin grense i området. Terrassene i nedre del når også opp til denne høyden. Dalstrekningen fra Ubergsvatnet til utløpet har betydelige mengder leire.

Botanisk har hele nedbørfeltet et oseanisk preg. Den varmekjære og til dels rike vegetasjonen i den mest kystnære delen skiller seg imidlertid sterkt fra de mer ensformige områdene innenfor. Songevatn nederst i vassdraget er influert av Sandnesfjorden, og har et dyplag av saltvann. Vegetasjonen er dominert av barskog med granskog i dalsøkkene og furuskog på tørrere grunn. Ut mot kysten forekommer også noe edellauvskog.

 

Bosetningen er spredt. Vassdraget har tidligere vært regulert for fløtningsformål. Reguleringen nyttes fortsatt, men nå ut fra andre interesser.

Vegårvassdraget har et stort mangfold av kulturminner. Mange av minnene er godt bevarte og lett synlige og har tilknytning til vann, for eksempel møller og sager, fløtningsanlegg, bygdeborger, gravminner, og Nes jernverk. Feltet har en sjeldent fyldig utvalg av bygningsmiljøer fra forskjellige sosiale lag gjennom en periode på 200 år. Nes Jernverks museum har mer informasjon om kulturminnene knyttet til jernverket. 

Vassdraget brukes mye til friluftsliv av folk fra kystkommunene fra Kragerø til Arendal. Særlig må partiene rundt og nord for Vegår framheves som godt egnet både til sommer‑ og vinteraktiviteter. Nedbørfeltet er et godt jaktterreng.

Flere av myrene i nedbørfeltet hører til de botanisk mest verdifulle i fylket. Noen er allerede vernet etter naturvernloven, blant annet Jåvnesmyrene naturreservat.

Fotosider:

018-5_Vegårdsvassdraget_Jovnes_fotoside.pdf

018-5_Vegårdsvassdraget_Nes_Jernverk_fotoside.pdf

018-5_Vegårdsvassdraget_utløp_fotoside.pdf

018-5_Vegårdsvassdraget_utløp_Lage_fotoside.pdf