Vernegrunnlag: Vassdragets mange små og store vann, elver og myrer dominerer stedvis et småkupert landskap i lavlandet, fra innland til fjord. Elveløpsformer, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier langs vassdraget. Viktig for friluftslivet. Nærhet til større tettsteder.

Sagdammen kjerrat. (Foto: Sylvia Smith-Meyer, 2008)

Med en total lengde på 132 km utgjør Haldenvassdraget et av de store elve‑ og innsjøsystemene i Østfold.

Landskapet karakteriseres som lavlandssletter i slettelandskap, med finskala mosaikker av leirsletter og fast fjell uten store høydeforskjeller. Grunnfjellskoller med grunt jordsmonn gjennomskjæres av smale eller litt videre sprekkedaler som er fylt med marin leire. De mange små og store innsjøene er fremtredende trekk i dette landskapet.

Vassdraget som grenser mot Sverige i øst, har kilder ved Dragsjøhanken (268 moh.) sør for Årnes i Nes kommune i Akershus. Utløpet er i Iddefjorden ved Halden.

Vassdraget er et typisk lavlandsvassdrag som karakteriseres ved store, forholdsvis grunne innsjøer (Bjørkelangen, Øgderen, Rødnessjøen, Øymarksjøen, Aremarksjøen, Asperen og Femsjøen) med korte elvestrekninger mellom. Skog‑ og åslandskap sammen med utstrakte jordbruksområder på tidligere gammel havbunn (leire) preger landskapet som vassdraget er en viktig del av. Vassdraget har stor spennvidde mellom kulturlandskap langs innsjøene og de karrigere myrene og furuåsene på begge sider av hovedelva.

De mange slusene i Haldenvassdraget er et av landets fineste tekniske kulturminner. Arbeidet med bygging av slusene begynte i 1852, og første byggetrinn - som inkluderte fire sluser ved Brekke, var ferdig året etter. Ytterligere fire sto ferdig i 1857, og Strømfoss og Ørje sluser ble åpnet i 1860. Slusene ved Krappeto og Brekke ble så sterkt skadet under vårflommen i 1861 at de ikke kunne brukes. Gjenoppbyggingen ble først ferdig i 1877. Kanalen fra Skulerud i nord til Tistedalen i sør har vært i sammenhengende drift fra 1877. Brekke sluser er Norges høyeste; løftehøyden er 26,6 m, fordelt på fire kamre. Slusene ble nyttet for tømmertransport helt til 1982.

Det finnes et båtsportkart over vassdraget, og turistbåten Turisten går jevnlige ruter. Fritidsbåter og kanopadlere er flittige brukere. Kanalmuseet på Ørje har en utstilling over bruken av elva gjennom tidene.

Vassdraget har et interessant plante‑ og dyreliv. Fiskefaunaen er rik og inneholder en rekke fiskearter. I flere av innsjøene lever forskjellige arter små krepsdyr med en spesiell innvandringshistorie. Det forekommer også arter som ellers i Europa er vanlige, men som bare når opp til de sørligste deler av vårt land.

Flere områder er fredet som naturreservater. Dette er blant annet ulike myr- og våtmarksområder med et rikt fugleliv. Naturreservater er listet til høyre på siden.

Det var i første rekke de mange kulturminnene med blant annet slusene og det spesielle plante- og dyrelivet som var begrunnelsen for vernet.

Vassdraget er det eneste i Østfold, foruten Glomma, som har et kraftpotensial av betydning. Fallene mellom Ørje og Halden nyttes i 5 kraftverk, og innsjøene er regulert et par meter.

 

Fotosider:

001-2_Haldenvassdraget_Brekke sluser_fotoside.pdf

001-2_Haldenvassdraget_Sagdammen_fotoside.pdf

001-2_Haldenvassdraget_Store Erte_fotoside.pdf

001-2_Haldenvassdraget_Strømfoss_fotoside.pdf