Publisert 08.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Forbygninger mot flom og erosjon i Måna ved Miland

Måna har utspring i Møsvatnet og renner gjennom Vestfjorddalen og ut i Tinnsjø. Gjennom Miland, nederst i vassdraget, er elva kanalisert og forbygd.

Forbygning langs evlen — Foto: Jan Henning L’Abée-Lund, NVE, 1997

Ifølge planen følger kanalen eksisterende løp på strekningen mellom Gaustågrenda og Miland, men den har blitt justert i de krappeste svingene. Masser ble lagt opp som flomfylling på begge sider av elva. Elvekantene er i tillegg forbygd med sprengt stein i ordnet røys. På strekningen er det bygd terskler for å stabilisere elveløpet og forbedre fiskeforholdene. På den andre delen, fra Miland og ut i Tinnsjø, ble elva kanalisert til ett løp. Her ble det også bygd terskler samt buner nedstrøms. Ifølge planen er tersklene bygd etter modell fra Vestlandet med motstrømsvanger forankret til sidene med solide landfester. Da anlegget ble etablert ble det også bygd ny riksvegstrasé på toppen av venstre flomvoll (mot Tinnsjø).

Før Måna ble kanalisert på 1980-tallet, forgrenet elva seg i flere småløp og skapte problemer. De to sidegrenene Auståe og Veståe og de omkringliggende områdene ble ofte forsumpet og truet av oversvømmelse. I tillegg var det behov for oppgradering av riksveistandarden mellom Miland og Tinnsjø. Prosjektet ble ansett som et foregangseksempel på god planlegging der mange parter dro god nytte av anlegget. I ettertid har negative sider ved anlegget blitt påpekt. Blant annet blir elvestrekningen beskrevet som monoton og steril, flomskråningene er ansett for bratte, vegetasjon har vanskelig for å feste seg og grunnvannstanden er kraftig redusert. Ved liten vannføring fremstår elveleiet som mindre tiltalende.

Relatert informasjon

Kart

Vurdering og kilder