Hammerfest

Hammerfest by ble på slutten av andre verdenskrig jevnet med jorden under tyskernes tilbaketrekking fra Finnmark. Også kraftanlegg og ledningsnett som forsynte byen og distriktet rundt med strøm, ble ødelagt. Etter frigjøringen i 1945 måtte man dermed starte helt fra grunnen av med å gjenopprette elektrisitetsforsyningen.

Mellom 1946 og 1948 ble kraftstasjonene i Hammerfest og Porsa, samt ledningsnettet, gjenoppbygd og satt i drift igjen. Dette var imidlertid ikke nok til å gi en stabil og tilstrekkelig tilgang til strøm. Løsningen ble videre utbygging av Porsa, og i 1962 var vassdraget fullt utbygd med kraftstasjonene Øvre og Nedre Porsa. I årene 1957–1959 ble det bygget overføringsledninger for 66 kV på strekningene Porsa–Kvalsund, Kvalsund–Hammerfest og Kvalsund–Skaidi–Smørfjord. Dette var starten på det som i dag defineres som regionalnettet i Vest-Finnmark.

Utviklingen i Hammerfest og distriktetrundt i 1950- og 1960-årene skjedde raskere enn noen hadde forestilt seg. Særlig fikk etableringen av Findus i1952, med produksjon av dypfryst fiskefilet, store ringvirkninger i Hammerfest. I toppåret 1967 var så mange som 1300 mennesker sysselsatt i fabrikken, som da var blitt Norges største fiskeindustribedrift. Midt på 1960-tallet var innbyggertallet i byen fordoblet sammenlignet med før krigen, og Hammerfest var blitt et travelt og moderne bysamfunn.

Med den sterke veksten ville det ikke ta lang tid før det kom til å bli kraftmangel igjen, og det var nødvendig å finne nye løsninger så snart som mulig. Redningen denne gangen var utenfor fylkesgrensen. Utbyggingen av Kvænangsvassdraget i Nord-Troms i første halvdel av 1960-årene kom blant annet i gang for å sikre tilførsel av kraft til underskuddsfylket Finnmark.

Leveransene fra Kvænangen startet i 1965 over en såkalt stamledning på 132 kV mellom Kvænangsbotn og Alta, og derfra over en 66 kV-ledning fra Alta til Skaidi. I Skaidi var det tilknytning til regionalnettet som var etablert i forbindelse med Porsautbyggingen. Med dette var omtrent hele Vest-Finnmark knyttet sammen til ett samkjøringsnett.

Hammerfest fikk store kraftmengder fra Kvænangen som skulle tas imot og fordeles, og det var nødvendig å forsterke ledningsnettet og bygge et større apparatanlegg. Frem til nå hadde kraften fra Porsa blitt tatt imot og nedtransformert ved Hammerfest kraftstasjon, som var blitt gjenoppbygd ved Storvatnet etter krigen. Kraftstasjonen egnet seg imidlertid ikke for ytterligere utvidelser, og det ble derfor satt opp en ny transformatorstasjon rett ved kraftstasjonen. Alt av overvåkings-, apparat- og fordelingsanlegg ble flyttet over til den nye transformatorstasjonen, og våren 1967 kunne den kobles til 66 kV-nettet.

Fra 1961 til 1987 ble strømforbruket i forsyningsområdet til Hammerfest Elektrisitetsverk syvdoblet. Strømforsyningen til Hammerfest var lenge veldig sårbar med bare én 66 kVledning fra Skaidi via Kvalsund, og i 1980 ble det derfor bygget enda en 66 kV-ledning fra Skaidi. For å sikre kraftforsyningen i Vest-Finnmark ble også ledningsnettet på andre sentrale strekninger bygget ytterligere ut og forsterket på 1970- og 1980-tallet.

I 2003 startet en ny æra i Hammerfest: Det året vedtok Stortinget å bygge verdens nordligste – og Europas første – eksportanlegg for flytende gass (LNG – Liquefied Natural Gas) på Melkøya like utenfor Hammerfest. I august 2007 ble den første naturgassen fra Snøhvitfeltet ute i Barentshavet ført i en lang rørledning frem til Melkøya. Der har operatøren Statoil bygget et anlegg som kjøler ned naturgassen til flytende gass før den skipes ut til eksportmarkedet.

For å mestre det økte strømforbruket som utbyggingen på Melkøya ville medføre, ble det gjort store endringer og forsterkninger på regionalnettet til og i Hammerfest by. Den hittil største utvidelsen av transformatorstasjonen i Hammerfest ble gjennomført i 2003–2004, da den skulle ta i mot en ny 132 kV-ledning som erstattet den ene 66 kV-ledningen fra Skaidi som ble revet. Samtidig ble den andre 66 kV-ledningen fra Skaidi også oppgradert til 132 kV.

Snøhvit har gitt store ringvirkninger for Hammerfest, og byen og regionen har en spennende tid foran seg. Dersom de store planene for petroleumsindustrien i Finnmark blir realisert, vil kraftforbruket øke sterkt. For å sikre den fremtidige strømforsyningen i Finnmark, har Statnett søkt om konsesjon for en ny, 37 mil lang 420 kVledning fra Balsfjord i Troms til Hammerfest. Som del av dette prosjektet inngår en ny transformatorstasjon utenfor byen. Dersom denne utbyggingen blir gjennomført, vil transformatorstasjonen i Hammerfest fortsatt bestå, men den vil da i hovedsak forsyne byen og tilhørende områder.

Hammerfest transformatorstasjon eies av Hammerfest Energi Nett AS, som igjen i sin helhet eies av Hammerfest Energi AS. Selskapet har sin opprinnelse i det kommunale Hammerfest Elektrisitetsverk, som ble etablert i 1891. I 1956 ble elektrisitetsverket omdannet til et interkommunalt selskap. Hammerfest Energi AS eies i dag av kommunene Hammerfest (80 prosent), Hasvik (10) og Kvalsund (10).

Da transformatorstasjonen i Hammerfest ble satt i drift i 1967, ble den koblet til 66 kV-ledningen fra Kvalsund som overførte kraft fra Porsa og Kvænangen. Til å begynne med var det installert teknisk anlegg for 66, 22 og 5,5 kV i bygget. Rundt 1980 ble 5,5 kVanlegget bygget om til 11 kV. I 2003–2004 ble det tekniske anlegget bygget om og utvidet i forbindelse med at det ble strukket ledninger med 132 kV spenning inn til stasjonen. For å kunne fordele og nedtransformere fra det nye spenningsnivået, ble det blant annet installert to nye transformatorer og nytt apparatanlegg isolert med SF₆-gass.

I dag forsynes stasjonen av to 132 kVledninger, og det går ut en 132 kV-ledning til Melkøya. Det går også ut en 66 kV-ledning som forsyner bydelen Fuglenes. Videre er det 22 kV-ledninger ut til distriktet, samt kabler for 22 og 11 kV til Hammerfest by. Luftledningene føres ned i jordkabel et stykke fra stasjonen og kommer inn i kabelkjelleren. En 22 kV-ledning har fortsatt innstrekk rett i stasjonsveggen.

Stasjonen har i dag apparatanlegg for henholdsvis 132, 66, 22 og 11 kV, og den har to hovedtransformatorer. Den ene transformerer ned fra 132 til 66 og 22 kV, den andre fra 132 til 66 og 11 kV. Både transformatorer og apparatanlegg er plassert innendørs.

Transformatorstasjonen er bygget inn i morenebakken rett ved kraftstasjonen ved Storvatnet. Stasjonen ble oppført i 1967, bygget av betong i en enkel, fint bearbeidet utforming. Tegningene er signert ”Finnmark Fylkes Elektrisitetsforsyning, Vadsø”. Bygningen besto opprinnelig av tre hovedvolumer med forskjellige høyder og flate tak. Den største delen var høyest fordi 66 kV-ledningen hadde innstrekk på taket. Den var seksjonert med kraftige betongrammer som også kom til syne på fasadene. I tillegg til det tekniske anlegget, inneholdt stasjonen verksted, lager, garasjer og bomberom med tilhørende sanitærrom.

Ved utvidelsen i 2003–2004 ble det oppført et stort tilbygg med samme høyde som den høyeste bygningsdelen, og hele anlegget består nå av fire hovedvolumer. Både tilbygget og den opprinnelige bygningen er i senere tid kledd utvendig med store ”steniplater”, som er fasadeplater av glassfiberarmert komposittmateriale. Fasadene har grå hovedfarge som er brutt opp av partier med gule plater lagt i et dekorativtmønster.

Kraftstasjonen fra 1947 ved siden av har fått samme type platekledning, men her med gult som hovedfarge og grått som sekundærfarge. Fasadeutformingen er designet av Spor Design i Hammerfest.

Transformatorstasjonen i Hammerfest ble bygget for å ta imot de store kraftmengdene fra Kvænangen i Nord-Troms som Vest-Finnmark fikk tilgang til fra og med 1965, da første ledd i stamledningen mellom Troms og Finnmark ble satt i drift. Stasjonen har fra 1967 og frem til i dag vært et viktig knutepunkt for elektrisitetsforsyningen av Hammerfest by og distriktet rundt. Den har forsynt store aktører og viktige arbeidsplasser i Hammerfest, som den nå nedlagte fiskeindustribedriften Findus og Statoils nye LNG-anlegg på Melkøya.

I løpet av de årene transformatorstasjonen har vært i drift, har det skjedd store endringer i Hammerfestområdet. Befolkningsvekt og industrietableringer har, sammen med generell velstandsøkning, ført til at kraftforbruket har økt mye. Både det tekniske anlegget og bygningen er blitt utvidet og modernisert for åmøte denne utviklingen, og stasjonenbetjener i dag mange spenningsnivåer i både regional- og distribusjonsnettet.

Beliggenheten ved Storvatnet, like utenfor byens sentrum, trekker linjer tilbake til både pioneråret 1891 og gjenreisingen av byens elektrisitetsforsyning etter krigen. Hammerfest hadde landets første kommunale elektrisitetsverk da det ble etablert i 1891, og byens første vannkraftverk ble anlagt i elva som renner ut i Storvatnet, like ved dagens transformatorstasjon. Da byen samme år fikk elektrisk gatebelysning fra vannkraft, var dette som den første i Nord-Europa. Fra kraftverket ble strømmen overført til byen på en 1,8 km lang høyspentledning med et spenningsnivå på 1 kV. Den gang var dette også verdens nordligste kraftledning.

Under gjenreisningen etter andre verdenskrig ble det bygget en ny kraftstasjon på samme sted som den første.Den nye stod klar til bruk i 1947, og er fortsatt i drift med den horisontale Francis- turbinen som ble installert den gang. I denne bygningen finner vi også besøks- og opplevelsessentret Energihuset, der man kan oppleve teknologi for produksjon av ulike energiformer som vindkraft, vannkraft, tidevannskraft og LNG/gasskraft.