Vrangfoss er fra naturens side et langt og trangt fossestryk i Eidselven, Skiensvassdraget. Her var det ekstra vrient, og farlig, å fløte tømmer. Siden 1700-tallet var kanalisering av vassdraget helt fra Skien til Dalen et tema.

Vrangfoss i 2006 — Foto: Dag Norum, NVE

Vrangfosskommisjonen arbeidet fra 1816-1819 for å undersøke mulighetene for å ’rydde fossen’. Kanalvesenet var sterkt engasjert gjennom hele 1800-tallet, og kanalarbeidene som statlig byggeprosjekt utgjør en viktig del av historien til NVE. Dammen ved Vrangfoss er en steinmurt dam, og ble anlagt i 1890 for å løfte vannspeilet i Nomevann og slik gjøre elven seilbar. Dammen og slusene bidro til enklere ferdsel, lettere fløtning og flomdemping.

Dammen ble bygd på nordsiden av elven, og de fem slusekammer som Vrangfoss sluseanlegg består av, ble bygd på sørsiden av elven. All stein til anleggene ble hentet fra et steinbrudd litt ovenfor Vrangfoss. Da dammen ble bygd var den Nord-Europas høyeste murdam, og den er med sine 35 høydemeter Norges høyeste murdam. Den er 21 meter bred i bunnen og fire meter bred på toppen. Vrangfoss var det høyeste fallet på strekningen fra Skien til Dalen, og derfor også attraktivt for kraftutbygging. Kammerherre Cappelen kjøpte vannfallet av Staten i 1907, men det tok lang tid før et kraftverk ble realisert. Et kraftverk inne i fjellet på nordsiden av elven sto ferdig i 1962, og dammen har siden da hatt sin funksjon knyttet til kraftproduksjon. I 1962 ble dammen tettet og påbygd en betongplate på vannsiden. Vrangfoss har i lang tid vært en av Telemarks største turistattraksjoner. I Teknisk Ukeblad blir anlegget i 1892 beskrevet som ”… det kunstverk der for alle tider vil stå som et vitnesbyrd om den dyktighet der besjæler denne tids ingeniører i vort land…”. I 2011 fikk Telemarkskanalen hederspris av den norske damkomiteen, og Vrangfoss dam ble spesielt fremhevet.