Publisert 19.10.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Sagdammen

Dammen ligger i Kvernbekken, på skogseiendommen til Togstad gård, nordøst for Oppakermoen i Nes kommune. Kvernbekken renner ut i Dyståa, en sideelv til Glomma.

Foto: Stig Storheil, NVE, 13.07.2016

I området, som talende nok kalles Skogsbygda, har tømmerfløtning i bekker og elver stått sentralt, og her var denne måten å drive skogbruk på viktig helt til 1960. Sagdammen er en steinmurt dam, 30 meter lang, 2,8 meter høy og med en damkronebredde på 1,5 meter. Dammen antas å være fra senere del av 1700-tallet. Lenger opp i bekken ligger rester av en mindre dam, som hørte til kvern for Togstad-gårdene. Dammen her antas å være eldre, fordi en bekkekvern er nevnt i skriftlig kilde fra 1722.

Sagdammen har gitt energi til en oppgangssag, et sagbruk som antas å være anlagt her da Bernt Anker kjøpte skogeiendommen i 1786. Anker var en stor foregangsmann, og hans virksomheter skapte mange arbeidsplasser knyttet til skogbruk. Det skal ha ligget mange små boplasser i området tidligere. Det er ingen synlige rester etter sagbruket, og kun dammen ligger igjen som et fysisk spor etter disse aktiviteter. Det store vannhjulet til saga lå nedenfor dammen helt til 1943, da det ble skrapjern for en lokal skraphandler. Den gang var jern ettertraktet gods for tyskerne, som trengte det til krigsmateriell. Sagbruket var i drift til langt ut på 1900-tallet. Fløtningen i Dyståa opphørte i 1968.

Sagdammen
Sagdammen Foto: Helena M. Nynäs, NVE, 26.11.2008

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Mur

Formål: Sagdrift

Byggeår: 1700-tallet

Meter over havet: 135

Elv: Dyståa

Vassdrag: Glomma

Eier: Ola Svennebye

Vurdering og kilder

Dammen, og det miljøet den på 1700-tallet skapte rammene rundt, er typisk og representativ for bruken av skog- og vannressurser på Østlandet i førindustriell tid. Vannets krefter, til både å drive maskineri og å frakte tømmer, har vært en av de sentrale forutsetninger for skogbruket, en viktig næring i et historisk perspektiv. Dammen inngår i det lokale historielagets registrering av dammer, og har slik sett fått et økt fokus som kulturminne. Dammen er ikke i bruk, men ser ut å stå støtt, og er lett tilgjengelig i et skogsterreng.

Kilder:

  • Antonsen, Ove (2001): Dambygg i Nes. Registrering av dambygg beregnet på vassdrevne kverner og sager, Raumnes historielag