Utbygging av kraftanlegg har i mange år skapt stort engasjement. Nå bygges det ut mye vindkraft og vi får naturlig nok mange spørsmål om dette. Mange spørsmål går på hensynet til naturen og oppfølgingen fra NVEs side når en konsesjon er gitt.

Fra befaringsrapport ved Egersund vindkraftverk. Bildet viser merking av kulturminne langs vei i vindkraftverket. Foto: Ane Næsset Ramtvedt/NVE

Hva er en konsesjon?

En konsesjon er en tillatelse gitt av en offentlig myndighet. NVE behandler bl.a. konsesjoner til utbygging av vindkraftverk. En konsesjon til et vindkraftverk kan forstås som en rammetillatelse. Det vil si at konsesjonen gir tillatelse til å utnytte et område, og det er ikke tillatt å bygge noe utenfor dette området. Den som får konsesjon må forholde seg til kravene NVE setter.

 

Hvilke krav settes i konsesjonen?

I vindkraftkonsesjoner settes det både generelle krav, og krav som avhenger av stedet der det er gitt konsesjon. Kravene kan derfor variere noe fra prosjekt til prosjekt. Et eksempel på krav kan være at utbygger må legge veier og turbiner utenfor områder der det lever spesielle rødlistede naturtyper eller dyrearter. Andre krav kan være knyttet til støy og skyggekast fra turbinene i vindkraftverket.

 

Hvilke prosjekter får konsesjon?

Når NVE behandler konsesjonssøknader skal fordelene og ulempene av prosjektet veies opp mot hverandre. Fordeler kan være mengde arbeidsplasser og produksjon av fornybar energi, mens ulemper kan være grad av innvirkning på for eksempel naturmangfold, landskap eller kulturminner. Det er altså både visuell og fysisk innvirkning på området som vurderes i konsesjonsbehandlingen.

 

Hva er detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA)?

Etter at konsesjonen er gitt må utbygger lage en detaljplan og miljø-, transport- og anleggsplan (MTA). Disse må godkjennes av NVE før byggingen av vindkraftverket kan starte.

Detaljplanen skal konkretisere utbyggingsplanene for vindkraftverket. Planen skal inneholde en teknisk beskrivelse av alle de komponentene og installasjonene som skal bygges, og oppgi plasseringen deres på et kart. Planen skal også gjøre rede for eventuelle endringer i tiltakets påvirkning for miljø og samfunn, dersom utbyggingsløsningen i detaljplanen er endret i forhold til det som kom fram i konsesjonssøknaden.

MTA skal inneholde en beskrivelse av arealbruken og alle de fysiske konsekvensene bygging av anlegget har for natur og miljø. Transportløsning i anleggsfasen skal beskrives. 

Detaljplanen og MTA henger i stor grad sammen.

 

Januar 2018. Fra befaringsrapport i Egersund. Foto: Ane Næsset Ramtvedt/NVE

November 2017. Fra befaringsrapport i Egersund. Foto: Ane Næsset Ramtvedt/NVE

Bildene viser samme område i november 2017 og januar 2018. Toppen av fyllingen er «brukket av» slik at veibanen har blitt smalere, og det er lagt på finere masser langs kanten av veibanen, der det tidligere lå et «belte» med grov stein.

Hvorfor trengs en MTA og detaljplan, kan ikke alt bare bestemmes i konsesjonen?

I de fleste vindkraftprosjekter kan plasseringen av vindturbinene og det interne veisystemet bli annerledes enn det som er vist på kartet som ligger ved konsesjonen.

Det er flere grunner til dette:

  • For å vite akkurat hvor vindturbinene bør plasseres i planområdet for å gi optimal produksjon, må det gjennomføres vindmålinger over tid. Dette er svært kostbart. Det er ikke hensiktsmessig å pålegge aktørene å bruke millioner av kroner på vindmålinger før de vet om prosjektet får konsesjon eller avslag. Derfor gjennomføres ofte vindmålinger etter at det er gitt konsesjon.

  • Turbinteknologien har utviklet seg svært raskt de siste årene, det har kommet større vindturbiner på markedet som gir høyere produksjon. Den vindturbinen som var aktuell da aktørene søkte om konsesjon, kan være utdatert når det nærmer seg utbygging. En ny type turbin kan medføre at turbinplasseringene må endres. Størrelse og antall turbiner er først klart når utbygger har sluttet kontrakt med leverandør.

  • Den aktuelle turbinleverandøren gjennomfører alltid en såkalt «micro-siting» av prosjektet, det vil si at de analyserer hvor vindturbinene bør plasseres innenfor planområdet for å få et best mulig prosjekt. Dette er i likhet med vindmålinger både omfattende og kostbart, og det er derfor ikke noe aktørene bruker penger på med mindre de har fått konsesjon.

 

Hvordan følger NVE opp utbygging av vindkraft?

NVE har to seksjoner for miljøtilsyn som har ansvar for å behandle MTA- og detaljplaner. NVEs miljøtilsynet har ansvar for å se til at den faktiske utbyggingen av vindkraftverket følger de godkjente planene.

Dette gjør vi ved å dra på tilsyn – vi drar til anleggsområdet og ser på arbeidet som er utført.

Det første tilsynet gjennomføres vanligvis noen uker etter at byggingen har startet. Dersom det for eksempel ligger mye sprengstein i terrenget, mens det i planene er beskrevet at det ikke skal ligge sprengstein i terrenget, gir vi beskjed om at dette må fjernes. På neste tilsyn kan vi da sjekke om sprengstein er fjernet slik vi har bedt om.

NVE kan også føre tilsyn med anlegget etter at det er satt i drift.

 

Hva gjør NVE dersom utbyggere ikke følger planene?

Hvilken måte vi reagerer på avhenger av hvor alvorlig avviket er.

Vi kan reagere på følgende måter:

  • Registrere avvik ved tilsyn
  • Pålegg om stans og retting
  • Tvangsmulkt
  • Overtredelsesgebyr
  • Anmeldelse til Politiet
  • Inndragning av konsesjon

 

Hvordan finner jeg ut hva som er status for prosjektene?

På NVEs nettsider finnes en oversikt over alle vindkraftverk som er til behandling og som er ferdig behandlet.

Hvert prosjekt har en egen informasjonsside.

På informasjonssidene oppdateres status til prosjektene fortløpende, og det er linker til relevante dokumenter i saken.

 

Hva gjør miljøtilsynet for at fremtidens vindkraft skal bli enda mer natur- og miljøvennlig?

NVE har den siste tiden tatt noen organisatoriske grep for å sikre at vi har tilstrekkelig med ressurser til å følge opp utbyggingene tett. For eksempel har miljøtilsynet fått flere ansatte det siste året. I tillegg ble NVE sin seksjon for miljøtilsyn delt i to seksjoner fra 1.1.2018, der den ene har spisskompetanse på, og vil følge opp, utbygging av energianlegg som vindkraft.

Det har også blitt gjennomført et FoU-prosjekt, som tar for seg muligheten for å minimere terrenginngrep ved etablering av vindkraftverk. Rapporten «Terrengtilpasning av vindkraftverk» ble publisert i januar 2018.

 

Juni 2017 Foto: Kristin Evjen /NVE

Januar 2018 Foto: Ane Næsset Ramtvedt/NVE

Bildene viser samme område i juni 2017 og januar 2018. Sprengstein er fjernet og det er lagt ut jordmasser i overgangen mellom fyllingen og det omkringliggende terrenget.