Minstevannføring pålegges konsesjonæren gjennom vilkår i konsesjonen eller som en forutsetning for konsesjonsfrie tiltak. Størrelsen på minstevannføringsslippet fastsetttes ut fra forholdene i det aktuelle vassdraget og behovet for vann til ulike årstider.

Minstevannføringen skal ikke på noe tidspunkt underskrides. Som regel er krav om minstevannføring satt ved inntaket som leder vann bort fra vassdraget, men det forekommer også at krav til minstevannføring skal være tilfredsstilt lenger ned i vassdraget. På stedet hvor det er krav om minstevannføring, skal det være oppført et informasjonsskilt som forteller hvem som er konsesjonær, hvilke vannmengder som skal slippes til enhver tid, hvordan en kan kontrollere at rett minstevannføring slippes og informasjon om at eventuelle brudd meldes til anleggseier og/eller NVE. Det er ikke alle konsesjoner som innehar krav om minstevannføring.

Fra 1.1.2010 ble alle konsesjonsgitte vassdragsanlegg med krav om slipp av minstevannføring pålagt å logge og dokumentere at riktige vannføring slippes. I tillegg skal det være mulig å kontrollere i nåtid på stedet for minstevannføringspålegget at riktig vannføring slippes. Det foreligger en veileder som gir en beskrivelse av anbefalte løsninger for slipp, registrering og dokumentasjon av minstevannføring for små vassdragsanlegg med konsesjon. Den er også rettet mot bekkeinntak og anlegg med to sesongkrav (vinter og sommer). Den metodikk anleggseier velger, skal omsøkes i detaljplanen som godkjennes av NVE før byggestart. Veilederen skal gjøre saksbehandlingen så enhetlig og forutsigbar som mulig. Det forutsetter at konsesjonær gjør en nøye vurdering av de lokale forhold før slippløsning og målemetode velges.

Retningslinjer for hvordan pålagt minstevannføring skal registreres og rapporteres er nå vedtatt og innført. Den nye retningslinjen gjelder for nye vassdragsanlegg fra 2016, for eldre anlegg gjelder de nye retningslinjene først fra 1. september 2017.