Publisert 07.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Kanalisering mot erosjon, Balgaardkanalen, Verdalselva

Balgaardkanalen i Verdalselv ligger 14 km øst for Verdal sentrum og 4 km vest for Vuku. ”Kanalen” er i dag en del av elva med forbygninger på begge sider. Kanalen ble opprinnelig bygd som en senkingskanal for å hindre erosjon i elvemelen i de krappeste svingene.

Elven sett over mot skogen — Foto: Torger Wisth, NVE, 2008

19. mai 1893 gikk et av de største kvikkleireskredene i Norges historie. I Verdalsraset omkom 112 mennesker, 110 større og mindre gårder ble berørt og 11 000 daa jord ble skadet. I ettertid ble det gjort svært mange arbeider for å forhindre ytterligere skader langs Verdalselva. Balgaardkanalen er ett av disse arbeidene. Mellom Auskin og Storøra buktet elva seg kraftig og gjorde en stor U-sving. Under flom eroderte elva kraftig i svingene. Det var bare et spørsmål om når den ville grave seg så langt inn at den utløste nye ras. Både i 1857 og i 1884 ble Verdalselva befart og undersøkt av Kanalvesenet. Planer ble utarbeidet, men aldri gjennomført. Først etter raset, i 1894, startet arbeidet med å rette ut elveløpet mellom Auskin og Storøra. Planen gikk ut på å gjøre gjennomstikk gjennom to nes, Bollgårdstangen (i dag Storøra) og Auskinnsnesset ved Åkergjerdet. Ved Bollgårdstangen skulle kanalen få en dybde på 2-3 m og en lengde på 220 m. Ved Åkergjerdet skulle dybden være mellom 4-5 m og lengden 60 m. Bredden på begge gjennomstikkene skulle være 5 m. Det finnes lite informasjon om selve arbeidene og det er ikke klart når Balgaardskanalen sto ferdig. Gravingen ble utført manuelt. Da arbeidene var ferdig tok det ikke lang tid før elven tok nytt løp og de gamle løpene tørket ut. I ettertid har denne strekningen blitt erosjonssikret og vedlikeholdt periodevis.

Relatert informasjon

Kart

Vurdering og kilder

Strekningen mellom Auskin og Storøra forteller om den innsatsen som ble gjort for å sikre Verdalselva etter raset i 1893. Dette er også et av de tidligste arbeidene som ble utført i etterkant av raset. Gjennomstikk som erosjonssikringsmetode var typisk for slutten av 1800-tallet. Verdalselva inngår i det vernede vassdraget Verdalsvassdraget.

Litteratur:

  • Walberg, Ø., 1993. Ras i Verdal. Verdalsboka