Kanalisering av Søya for å sikre mot flom og erosjon
Søya har sitt utspring fra de vestre delene av Trollheimen, i fjellområdene mellom Surnadalen og Todalen. Elva strekker seg over to mil før den munner ut i Stangvikfjorden ved Kvanne.
Mellom Kvennbø og Haugafossen, en strekning på 5 km, er Søya kanalisert, senket og sikret mot flom og erosjon. Før anlegget sto ferdig svingte elva fra side til side i den brede dalen. Det er bygd seks steinterskler i elva for å hindre bunnsenkning, og det er lagt ut enkeltsteiner for å skape gytested for fisk. Sideelvene Bjønnåa og Fossåa er lagt om og delvis erosjonssikret. I samarbeid med grunneiere er det også gravd flere kilometer dreneringskanaler.
Tidligere var arealene langs Søya på strekningen Kvennbø og Haugafosssen sterkt utsatt for flom. I 1930 ble det utarbeidet en omfattende flomsikringsplan, men planen ble ikke vedtatt før i 1984. Arbeidene med anlegget startet i 1985 og sto ferdig i 1989. Planlegging og utførelse ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, grunneiere, Møre og Romsdal fylke og Landbruks- departementet, kanskje det mest omfattende flomsikringsprosjektet i regionen. Som et resultat fikk 2700 daa bedre bruksverdi og 1700 daa dyrkningsjord ble sikret mot flom. Kanaliseringen har fungert etter hensikten når det gjelder nydyrkning, avling sikkerhet og bosetting.
Relatert informasjon
Vurdering og kilder
Sikringsanlegget er Midt-Norges største kanaliserings- og senkningsprosjekt. Med den stramme og særegne linjeføring på elveløpet er det ikke vanskelig å se at mennesker har vært med på å forme Søya. Anlegget var svært omstridt, spesielt fordi Søya ble vernet i 1973, og har derfor også sterk symbolverdi. Det forteller om konflikten mellom vassdragsvern og flomsikring. Det er gode turmuligheter langs vei på begge sider av anlegget. Søya er et vernet vassdrag.
Arkiv:
- Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 7656
