Publisert 07.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Forbygninger mot flom og erosjon i Saksenvikselv

Saksenvikselv ligger 3-4 km øst for kommunesenteret Rognan og har sitt utløp i Saltdalsfjorden. På en 600 m strekning opp fra fjorden ligger flere forbygninger fra ulike perioder.

Tegning NVE, anleggsnummer 1897

Forbygningene kan sees på som ett anlegg og omfatter både flomog erosjonssikringstiltak. På høyre side av elva, ovenfor jernbanen, er elva erosjonssikret. I front av vanntunnelen, som går under jernbanelinjen, ligger et mindre flomverk bygd i trappetrinnsmur. Fra utløpet på vanntunnelen og ned til fjorden er elva erosjonssikret på begge sider. Nedenfor er også deler av muren bygd som trappetrinnsmur, men noe slakere enn ovenfor tunnelen. Nederst i elva er det bygd celleterskler. Anlegget beskytter jernbane, E6, høyspent- og vannforsyningsanlegg.

Etter flom i 1922 ble det påført skader langs elvekanten. Det ble da foreslått å forbygge venstre side med to strekninger samt en strekning på høyre side i en samlet lengde på 400 m. Hensikten var å beskytte jordbruksområder mot erosjon. I 1941 ble området igjen rammet av flom. Forbygningene ble ødelagt, og elva tok nytt løp. Samme år ble det planlagt syv delstrekninger samt opprenskning i elveløpet. Det ble foreslått å bruke kuppel- og kampestein fra elva sammen med sprengt stein. Som tetning i bakkant av forbygningene ble ”bruddmeler” foreslått. Forbygningene ble utført i 1941- 1943 i regi av jernbanen, og under tysk kontroll. Jernbanen bygde på samme tid en vanntunnel på høyre side som i dag går under jernbanelinjen. I 2000 ble området rammet av en høstflom som gjorde stor skade langs elva. Det gamle erosjons- og flomsikringsanlegget ble gjenoppbygd og reparert. Strekningen som er best bevart, ligger på høyre side nedenfor jernbanen. I planen fra 1941 beskrives denne strekningen slik: ”Bruddstrekningen K-L foreslås sikret ved en 65 m lang forbygningsmur av sprengt stein i gjennomsnittlig tykkelse 0,5 m og videreføring i 120 meters lengde nedover til M som sperreverk av kuppelstein fra elveleiet supplert med sprengt stein… Arbeidet med sperreverket L-M og rydding av elveleiet på denne strekningen sattes i gang straks etter skadeflommen og ble gjort ferdig for omtrent en halvdels vedkommende innen frosten i høst satte en stopper for det videre arbeid”.

Relatert informasjon

Kart

Vurdering og kilder

Arbeidene under annen verdenskrig sies å delvis ha blitt utført av krigsfanger. Dette gir anlegget en sterk symbolverdi. Det er også et krigsmuseum i nærheten. De gamle delene av anlegget er ombygd etter flere flomskader, men noe er fortsatt bevart. Anlegget har dermed lang kontinuitet.

Arkiv:

  • Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 1897, 2074, 9690