Publisert 09.09.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Forbygninger mot flom i Rena ved Østamyrene

Fra Bergset i Øvre Rendalen til Berget i Ytre Rendalen er elva Rena flomsikret og kanalisert over en strekning på 12 km for å gjøre myrarealer dyrkbare.

Flomfylling — Foto: NVE (VF-1680), 1980

Store deler av strekningen består av flomfyllinger. På denne strekningen ligger de tørrlagte Østamyrene. Myrene strekker seg 4 km nedover Rendalen, fra Haarset til Berget. Det er gravd ut 5 km kanaler og anlagt pumpestasjon ved Kvarsevja. 9000 daa jordbruksarealer er sikret mot flom.

Tidligere inneholdt den 12 km lange strekningen, fra Haarsetgårdene i Øvre Rendal til Lomnessjøen utløp, 10 000 daa udyrkbar mark. På denne strekningen var arealene umulige å dyrke på grunn av stadig oversvømmelse. De første planene for tørrlegging av disse områdene ble lagt frem i 1877, men ble ikke utført. I ettertid har planer om utnyttelse av Østamyrene blitt revidert flere ganger. Dette skyldtes blant annet at det var stor mangel på dyrkningsjord i Rendalen. Da det ble planlagt kraftutbygging fikk rendølene håp om at en kanal skulle føres igjennom Østamyrene. Utbyggingsplanene ble endret og kraftstasjonen planlagt lokalisert et annet sted. Det ble dermed bestemt at kanalen skulle legges i tunnel og kanalisering av Østamyrene ble nok en gang avlyst. Lokale myndigheter, fylkeslandbruksmyndigheter og grunneiere ga ikke opp kampen, og hevdet at rendølene hadde et moralsk krav på kanalen som kompensasjon. I 1970 vant de frem med kravet sitt, og det ble levert en innstilling om flomsikring og tørrlegging av Østamyrene. Anleggsarbeidene ble startet opp i 1977 og sto ferdig i 1985. De flomsikrede arealer utgjør omtrent en tredjedel av jordbruksarealet i Rendalen kommune.

Arbeid på flomfylling
Foto: NVE, 1984 (VF-1862)

Relatert informasjon

Kart

Vurdering og kilder

Anlegget er et av de store senkningsog kanaliseringsanleggene som er utført for å innvinne dyrkbare arealer. Anlegget er meget omfattende og interessant siden det er gjennomført med bakgrunn i vannkrafthistorie og jordbrukspolitikk. Anlegget har stor symbolverdi.

Litteratur:

  • Andersen, B., 1996. Flomsikring i 200 år. Oslo, Norges vassdrags- og energiverk.

Arkiv:

  • Vassdragstekniske planer, anleggsnr. 6309, 8917