I denne delen presenteres til sammen 19 transformatorstasjoner – som vurderes å være av nasjonal kulturhistorisk interesse.

De er valgt ut på bakgrunn av en rekke kriterier og ulike typer kulturminneverdier, både materielle og immaterielle. Utvalget skal til sammen utgjøre et representativt utvalg av kraftoverføringsanlegg i Norge fra pionertiden på slutten av 1800-tallet og frem til i dag, med hensyn til dimensjoner, spenningsnivå, materialbruk, tekniske løsninger, utforming/arkitektur, kraftforsyningens organisering og bruksområde for kraften. Det etterstrebes også en kronologisk og geografisk spredning innenfor utvalget.

Forside Kraftoverføringens kulturminner

Last ned PDF

 

Kraftoverføringens kulturminner startet opp høsten 2008, og ble avsluttet med boklansering 14. desember 2010. Prosjektet er forankret i NVEs museumsordning, og ble gjennomført i samarbeid med Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.

Ansvarlige for gjennomføringen har vært prosjektleder Sissel Riibe og rådgiver Henning Weyergang-Nielsen i NVEs museumsordning. I styringsgruppen satt Per Einar Faugli (leder) og Helena Nynäs fra NVEs Museumsordning, i tillegg til representanter fra Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.

Kraftledningene og stasjonene i overføringsnettet har tidligere ikke blitt viet særlig oppmerksomhet som kulturminner. I så måte er dette prosjektet et nybrottsarbeid – både i norsk og internasjonal sammenheng. Her finnes det mange verdifulle kulturminner av en type som ofte gir et annet perspektiv på vår historie enn mer tradisjonell kulturarv.

Prosjektet Kraftoverforingens kulturminner har som hovedmål å presentere et utvalg kulturhistorisk verdifulle kraftoverføringsanlegg i et nasjonalt perspektiv. Med dette menes:
1) Ledningsnettet (med liner, kabler, master og traseer).
2) Bygninger og anlegg for transformering og fordeling av kraft (transformatorstasjoner og transformatorkiosker).

Boka består i sin helhet av tre hoveddeler: Del 1 – om prosjektet redegjør for prosjektets bakgrunn, føringer, mål og innhold, samt forslag til oppfølging. Del 2 – historikk belyser med seks artikler ulike sider ved kraftoverføringens historie. Del 3 – utvalgte anlegg presenterer kraftoverføringsanlegg som vurderes å være nasjonalt kulturhistorisk verdifulle. Utvalget består av 24 kraftledninger og 19 transformatorstasjoner.

I motsetning til samlede kulturhistoriske verdivurderinger når det gjelder kraftproduksjon, har det ikke tidligere vært gjort tilsvarende arbeid innen kraftoverføring. Dette prosjektet gir derfor et faglig grunnlag som sikrer nettbransjen og kulturminne- og energimyndighetene forutsigbarhet i fremtidig forvaltning av anleggene. Det vil også gi viktig materiale til formidling og forskning i norsk kraftoverførings historie.

Kraftoverføringens kulturminner inngår som en av fire temaplaner NVEs Museumsordnings arbeid med vassdrags- og energisektorens kulturminner.

Dersom man ønsker ytterligere informasjon om prosjektet og boka kan henvendelsen rettes til:
Helena Nynäs, kulturminnerådgiver (NVE)
tlf. 22 95 92 97
epost: hmn@nve.no