Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 11.02.2009 , sist oppdatert 31.08.2021

Langfjordjøkelen

Langfjordjøkelen 6. august 2014. Foto Liss M. Andreassen/NVE.

Langfjordjøkelen (70º10'N, 21º45'E) er en liten platåbre på grensen mellom Troms og Finnmark, og dekker et areal på 6,2 km² (2018). Breen ligger i et område med maritimt klima og relativt mye nedbør. Massebalansen er målt på en østlig utløper siden 1989.  Dette brefeltet strekker seg fra 1043 moh. og ned langs en veldefinert østvendt brearm til rundt 340 moh., og dekker et areal på 2,6 km² (2018).

Massebalanse

Massebalansen er målt i periodene 1989-93 og hvert år fra 1996. For årene 1994 og 1995 er massebalansen modellert ut fra meteorologiske observasjoner (Kjøllmoen, 2002). Midlere vinter- og sommerbalanse er 2,1 og -3,1 m v.e. Breen har dermed hatt et betydelig masseunderskudd i måleperioden.

Du kan lese mer om undersøkelsene i rapportserien 'Glaciological investigations in Norway' (Glasiologiske undersøkelser i Norge)., og se massebalanseresultat, frontposisjonendring og bildeserie av Langfjordjøkelen.

Frontposisjonendring

Ut ifra morener, kart og flybilder er Langfjordjøkelens største utstrekning stedfestet. Tidspunktet er usikkert, men var trolig på slutten av den vesle istida (ca. 1600-1850). Et gradteigskart fra 1907 viser at Langfjordjøkelens østlige utløper gikk helt ned til Andrevann. Flybilder viser at breen trakk seg tilbake ca. 250 m i perioden fram til 1945, ca. 200 m i perioden 1945-66, ca. 700 m i perioden 1966-94, og 100 m i perioden 1994-98. Årlige frontposisjonmålinger ble satt i gang i 1998.

Meteorologi
En automatisk værstasjon (AWS) var i drift på den nedre delen av Langfjordjøkelen i  perioden 2005-10.  Stasjonen målte stråling, lufttrykk, luftfuktighet, vind, temperatur og overflatehøyde. Dataene brukes til å studere breens meteorologi og til å beregne breens energibalanse. Stasjonen tilhørte  Institute for Marine and Atmospheric Research (IMAU), Utrecht University, Nederland.

NVE har en automatisk værstasjon i brekanten (930 moh.) på sørsiden av Langfjordjøkelen. Se lufttemperatur de siste to månedene.

Litteratur

Andreassen, L. M., H. Elvehøy, B. Kjøllmoen,  R. V. Engeset. 2016. Reanalysis of long-term series of glaciological and geodetic mass balance for 10 Norwegian glaciers, The Cryosphere, 10, 535-552, doi:10.5194/tc-10-535-2016. (pdf)

Andreassen, L. M., B. Kjøllmoen, A. Rassmussen, K. Melvold, Ø. Nordli. 2012. Langfjordjøkelen, a rapidly shrinking glacier in northern Norway. Journal of glaciology. 58(209), 581-593.

Andreassen, L.M., H. Elvehøy, B. Kjøllmoen, R. V. Engeset, N. Haakensen. 2005. Glacier mass balance and length variation in Norway. Annals of Glaciology, 42, 317-325.

Giesen, R. H., L. M. Andreassen, M. R. van den Broeke, J. Oerlemans. 2014. Surface energy balance in the ablation zone of Langfjordjøkelen, an arctic, maritime glacier in northern Norway. Journal of Glaciology, 60(219), 57-70.

Kjøllmoen, B. 1999. Breundersøkelser på Langfjordjøkelen 1988. NVE Dokument 2, 24 s.

Kjøllmoen, B. Reanalysing a glacier mass balance measurement series – Langfjordjøkelen 2008-2018. NVE Rapport 48-2019, 28 s.

Kjøllmoen, B., H.C. Olsen, R. Sværd. 2000. Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark. Glasiohydrologiske undersøkelser. NVE Dokument 3, 55 s.

Kjøllmoen, B., H.C. Olsen. 2002. Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark. Glasiohydrologiske undersøkelser. NVE Dokument 4, 35 s.