Publisert 10.12.2015 , sist oppdatert 26.02.2024

Spørsmål og svar om strøm

På denne siden finner du all informasjon om måleravlesning, leverandørskifter, strømavtaler, fakturering, betaling og stenging av strøm.

Strømregningen

Ja, Forbrukerrådet har oversikt over kraftleverandørenes priser på sine hjemmesider (ekstern lenke).

Denne oversikten gjelder for de leverandørene som leverer kraft til et sett standard avtalevilkår. Disse er tilgjengelige på Internett: ”Standardavtale for kraftlevering”. Har du spørsmål om kraftleverandørers avtalevilkår, bør du kontakte den enkelte leverandør.

Nettleie er prisen du betaler for å få overført strøm til huset ditt. Du betaler nettleie til ditt lokale nettselskap for transport av strøm. Nettselskapet sikrer effektiv drift, utnyttelse og utvikling av nettet. 

Mer informasjon om nettleie finner du her

 

Strømkostnaden betales til kraftleverandøren din for deres tjenester. Kraftleverandøren kjøper strøm for deg på kraftbørsen. 

Nettselskapet har i oppgave å levere strømmen til hjemmet ditt, og det er nettselskapet som eier infrastrukturen som strømmen bruker. Det er ikke mulig å velge nettselskap. Dette er fordi nettselskap er monopol. Dette betyr at alle som bor innenfor et avgrenset område, også kalt et nettområde, betaler det samme i nettleie.

Kraftleverandøren din har som ansvar å kjøpe inn strøm på dine vegne. Du kan velge den kraftleverandøren og avtalen du ønsker. Hva du betaler for strømmen du bruker avhenger av hvilken strømleverandør og avtale du har valgt.

Strømregningen din skal vise hvor mye strøm du har brukt og hvor mye prisen på dette blir. Den totale strømregningen til en forbruker består av tre hovedkostnader hvor hver utgjør ca. en tredjedel av den totale prisen. Regningen er fordelt på kostnader for nettleie, kostnader for strøm og diverse avgifter, sammen utgjør dette din strømregning hver måned. Din faktura skal også inneholde priser, kraftvolum og informasjon om hvorvidt du mottar leveringspliktig kraftleveranse. Fakturaen skal være enkel å forstå og opplyse deg som kunde om hvilke klagemuligheter du har. For mer informasjon angående priser på strøm, nettleie og andre kostnader se den ukentlige kraftsituasjonsrapporten eller kvartalsrapporten.

Ved beregning av nettleien til kunder som ikke timemåles, stiller RME krav til at nettselskapet skal benytte en gjennomsnittlig profil tilknyttet nettet i ditt nettområde. Dette kalles justert innmatingsprofil (JIP) og omfatter alle kunder som ikke måles time for time.

Når nettselskapet fakturerer deg for nettleiens variable ledd, er faktureringen basert på forbruksprofilen (JIP) som nettselskapet har laget for ditt nettområde. Har de ikke mottatt melding om målerstand fra deg, bruker de denne profilen, samt historiske data for anlegget ditt for å beregne hvor mye du skal betale. 

Avgiftssatsen fremkommer i Stortingets årlige vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 1. Satsen for alminnelig forbruk i 2019 er 15,83 øre/kWh. Alle husholdninger i Finnmark og Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord (tiltakssonen) i Nord-Troms er fritatt for avgift.

Forbruksavgiften kreves inn via nettleien, ikke strømregningen.

Det er nettselskapet som fakturerer deg for forbruksavgiften. Avgiften er inkludert i den ordinære fakturaen du får fra nettselskapet. Nettselskapet er ansvarlig for innbetaling av avgiften til Skatteetaten.

Betalingsproblemer

Så fort du ser at du vil få betalingsproblemer bør du selv kontakte dine kreditorer og foreslå løsninger. I de aller fleste tilfellene vil du uten problemer få til en løsning med kreditorene dine. Det er egne lover og regler for inndrivelse av krav, samt klageordninger dersom disse ikke overholdes

I tillegg finnes det hjelpeordninger for å ordne eventuell gjeld. Hva du bør gjøre når du får problemer, dine rettigheter ved inndrivelse, og informasjon om ordningene kan du lese her.

Det viktigste å være oppmerksom på er imidlertid at jo tidligere du selv tar skritt for å finne løsninger, jo bedre. På denne måten kan en unngå en del ubehageligheter. Dersom du trenger hjelp, er det mulig å få gratis råd og veiledning hos kommunen eller hos namsmannen, alternativt gjennom fri eller rimelig juridisk bistand.

Man har ingen lovbestemt eller avtalebasert rett til å få delt opp regningen. Normalt vil det likevel være mulig å komme til en avtale om dette i særlige tilfeller. Noen leverandører tilbyr månedlige faktureringer, eller aksepterer at du på eget initiativ innbetaler et månedlig beløp.

Forvaltningen har en alminnelig veiledningsplikt etter forvaltningsloven. Etter sosialtjenesteloven plikter i tillegg sosialtjenesten å gi opplysning, råd og veiledning, eventuelt henvise til andre som kan hjelpe. 

Sosialtjenestens veiledningsplikt omfatter bl.a. veiledning knyttet til disponering av inntekt, og råd og veiledning for å ivareta de forpliktelsene som den enkelte må ivareta i sitt boforhold. For personer som får problemer med å betale en strømregning, vil for eksempel sosialtjenesten kunne bistå i kontakten med kraftselskapet for å få i stand en avtale om oppdeling av strømregningen.

Økonomisk stønad til å betale løpende utgifter til strøm og oppvarming inngår i lov om sosial tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 18 om stønad til livsopphold. Det lokale NAV kontoret har plikt til å ta med nødvendige utgifter til strøm og oppvarming i utgiftsgrunnlaget ved tildeling og utmåling av økonomisk stønad. Økonomisk stønad er en subsidiær ytelse for den enkelte. Slik stønad er også en skjønnsmessig ytelse. Dette innebærer at den enkelte i utgangspunktet skal utnytte alle inntekter og inntektsmuligheter før stønad gis. Det lokale NAV kontoret må foreta en konkret og individuell vurdering av den enkeltes hjelpebehov. I tillegg til inntekts-, utgifts- og formuesforhold, kan det lokale NAV kontoret ta hensyn til søkerens helsemessige og sosiale situasjon og andre forhold som ledd i en helhetsvurdering. Hensynet til at det er barn i familien vil tillegges vekt i en slik vurdering.

Ved henvendelse til det lokale NAV kontoret vil du kunne få informasjon og veiledning i forhold til din konkrete situasjon.

Inndrivelse av forfalte krav er hovedsakelig regulert i inkassoloven og inkassoforskriften. Blant annet er det lovbestemt satser for gebyr og salær som kan legges til hovedkravet, samt frister for utsendelse av varsler. Det er også regulert hvordan krav det er tvister om skal håndteres. Slike krav skal som hovedregel ikke inndrives ved inkasso.

Mer informasjon om reglene kan leses på Forbrukerportalen (ekstern lenke).

Dersom du skal klage på inkassoinndrivelsen har Forbrukerrådet utarbeidet en klageveileder, hvor du får hjelp til å formulere et brev til fordringshaver/inkassator. Klageveilederen åpner du her (ekstern lenke).

Dersom du ikke når frem på egen hånd overfor inkassoselskapet, kan du rette en klage til Inkassoklagenemnda.

Nettselskapet ditt kan stenge strømmen dersom det foreligger et vesentlig betalingsmislighold. For at et betalingsmislighold skal kunne sies å være vesentlig, må det dreie seg om et betydelig avvik i betalingen fra det som er avtalt. Noen ukers for sein betaling av en regning fra nettselskapet kan åpenbart ikke karakteriseres som vesentlig betalingsmislighold. Gjentar det seg at man er for sein med betalingen, får dette betydning i vurderingen. Nettselskapet kan ikke stenge strømmen dersom dette kan medføre fare for liv og helse (§ 7-1 i standard nettleieavtale).

Ved betalingsmislighold kan kraftleverandøren si opp kraftleveringsavtalen, men en kraftleverandør kan ikke stenge strømmen. Dersom kraftleverandøren sier opp avtalen med deg, vil du få levert strøm fra nettselskapet i henhold til nettselskapets leveringsplikt inntil nettselskapet eventuelt stenger strømmen i henhold til avtalebetingelsene beskrevet ovenfor.

Du og leverandøren

Generelt kan du velge mellom tre hovedtyper kontrakter: kontrakter med fast pris for en avtalt periode, kontrakter med standard variabel pris og kontrakter basert på markedspris med påslag (ofte kalt Spotpris).

Timespot

Med en timespotavtale faktureres du for ditt faktiske strømforbruk time for time. Prisen du betaler bestemmes av børsen Nord Pool time for time, i tillegg til et påslag og evt. månedlig fastbeløp til strømleverandøren. Timespotten blir beregnet ved at du ganger timeprisen fra NordPool med det faktiske forbruket ditt for en aktuell time, deretter blir påslaget og fast månedspris lagt på. Med timespotavtaler har forbruker selv større mulighet til å påvirke strømregningen sin ved å skifte forbruket sitt til deler av dagen hvor strømprisen normalt er billigere (f.eks. midt på dagen eller sent på kvelden/natten).

Spotprisbaserte kontrakter

I motsetning til timespotavtaler, blir spotpris/innkjøpsprisavtaler som regel avregnet ved bruk av en gjennomsnittspris per måned (for eksempel ved bruk av en forhåndsdefinert forbruksprofil). Avregningsmetoden vil variere fra avtale til avtale, og skal komme frem i strømavtalens vilkår.

Påslag markedskraft er en avtale om at prisen følger markedsprisen som fastsettes på kraftbørsen Nord Pool. I tillegg til markedsprisen må du betale et påslag. Nord Pool er en nordisk kraftbørs hvor prisen fastsettes time for time. På grunn av overføringsbegrensninger kan prisen i perioder bli forskjellig i forskjellige områder. Det er Statnett som systemansvarlig som til enhver tid definerer en områdeinndeling som grunnlag for en eventuell områdeprising innenlands.

Variabelpris

Prisen på standard variabel kraftpris varierer basert på utviklingen i kraftmarkedet. Imidlertid plikter leverandørene å informere om prisendringer 14 dager før de trer i kraft. Kraftleverandøren skal varsle om endringer i form av brev til kunden, eller elektronisk melding, for eksempel e-post, SMS eller melding gjennom «Min Side» funksjonen på leverandørens side. For å benytte deg av meldinger på «Min side» må du velge dette alternativet.  

Noen leverandører krever et fast månedlig beløp i tillegg til det variable leddet som er knyttet til forbruket.

Fastpris

En fastpriskontrakt er en avtale om en fast pris på kraft over en periode, for eksempel ett år. Avtaletiden vil normalt være fra tre måneder til tre år. Med en slik avtale er leverandøren forpliktet til å levere strøm til den avtalte prisen, uansett hva som skjer med kraftprisen i markedet. Dette gir deg som kunde en ”forsikring” mot varierende strømpriser og kan vurderes dersom du har et behov for forutsigbare strømregninger. I perioden hvor avtalen gjelder, kan du som kunde normalt ikke skifte leverandør uten å risikere å måtte betale et bruddgebyr til den gamle leverandøren. Forbrukertilsynet har regler om hvordan kraftleverandøren skal beregne et slikt bruddgebyr: https://www.forbrukertilsynet.no/lov-og-rett/standardkontrakter/standard-kraftleveringsavtale#chapter-5-1.

I tillegg til den faste prisen for kraften man forbruker, krever noen leverandører også et eller månedlig fastbeløp.

Fastpriskontrakter kan sammenliknes med fastrentelån. Kraftprisen blir da tilsvarende renten på lånet. Dersom den flytende lånerenten i snitt ligger høyere enn fastrenten, vil man tjene på en fastrente. Tilsvarende vil man tape på fastrente dersom den flytende lånerenten i snitt ligger under fastrenten.

Det kan være vanskelig å avgjøre hvilken type avtale du bør velge. Det viktigste du bør tenke på er romsligheten i husholdningsbudsjettet. Har du en stram økonomi som ikke tåler svingninger fra måned til måned, bør du vurdere en fastprisavtale. Har du en litt romslig økonomi, bør du vurdere en avtale hvor prisen kan endre seg i takt med markedet. 

Årsaken til dette er hvilken risiko du tar. Velger du en flytende pris, tar du all risiko for prissvingninger i markedet. Du betaler mindre om prisene faller og betaler mer om prisene stiger. Velger du i stedet en fastprisavtale må du regne med å betale litt ekstra for å slippe å bekymre deg for prissvingninger. Fastpris gjør at prisen du betaler er den samme, uavhengig av om prisene i markedet blir høyere eller lavere. En spottpris avtale vil etter RME sine beregninger være mer lønnsom over en lenger periode enn andre typer avtaler.

Du står du fritt til å velge hvilken kraftleverandør du ønsker å få levert strøm fra, kraftleverandøren vil også hjelpe deg med å inngå en nettleieavtale. For å bli kunde hos en leverandør, må du skrive under på at du aksepterer tilbudet og avtalevilkårene til denne leverandøren. Så fort du har gjort dette, vil avtalevilkårene du har akseptert regulere hvilke regler som gjelder i forholdet mellom deg og kraftleverandøren.

Forbrukertilsynet har også forhandlet frem et sett med standardvilkår med bransjen, som i stor grad benyttes av de forskjellige leverandørene. Enkelte leverandører har imidlertid fastsatt sine egne særvilkår som enten avviker fra vilkår i standardvilkårene eller kommer i tillegg til disse. Dersom leverandøren har fastsatt egne vilkår, gjelder disse i stedet for eller i tillegg til standardvilkårene.

Dersom du synes at leverandøren din bruker særvilkår som er urimelige, kan du klage til Forbrukertilsynet. Avtalevilkårene til kraftleverandøren kan du få ved å henvde deg til dem eller ved å lese på hjemmesidenes deres. Teksten til standardvilkårene som Forbrukertilsynet har forhandlet frem med bransjen kan leses her (ekstern lenke).
Se for øvrig svarene på de forskjellige spørsmålene under delen om kraftleveranse.

Dersom du ikke har noen kraftleverandør, plikter nettselskapet å levere kraft til deg. Dette følger av energilovens § 3-3. Slik pliktlevering er ment som en midlertidig ordning inntil du inngår avtale med en kraftleverandør, og prisen ligger normalt høyere enn hva du kan få hos en kraftleverandør.

Dersom du havner på leveringsplikt har nettselskapet plikt til å informere deg om hvilke leverandører som leverer kraft i deres nettområde. 

Har du spørsmål knyttet til nettselskapenes leveringsplikt, bør du først ta kontakt med ditt nettselskap. Dersom det er nødvendig med ytterligere avklaringer, bør du ta kontakt med RME.


I utgangspunktet står kraftleverandør og kunde fritt til å avtale betalingstidspunktet. Kraftleverandører har rett til å forskuddsfakturere forbrukeren for strøm, men dette er begrenset til maksimalt 10 uker mellom fakturaforfall og tidspunkt for levering. (Se § 7-1b avregningsforskriften) Dersom kraftleveranse og nettleie faktureres felles, stiller imidlertid RME krav til at det skal faktureres etterskuddsvis på bakgrunn av avlesning. (Nettleie kan ikke forskuddsfaktureres)

Forbrukertilsynet har utarbeidet retningslinjer for hvordan leverandørene kan markedsføre strømavtalene sine. Retningslinjene bygger på kravene som følger av markedsføringsloven og forskriften om prisopplysning ved salg av elektrisk kraft. De viktigste kravene Forbrukertilsynet stiller til markedsføringen, er at all informasjon om priser og øvrige vilkår skal være korrekt og fullstendig. Det er for eksempel ikke lov å reklamere med at man har en lavere pris enn konkurrentene uten at dette kan dokumenteres og det er samme type avtale man sammenligner.

Mer informasjon om Forbrukertilsynets krav til leverandørenes markedsføring finner du her.

Bytte av leverandør

Avtalen din med kraftleverandøren kan som hovedregel sies opp kostnadsfritt når du måtte ønske det. Den enkleste måten å gjøre dette på, er å gi beskjed til en ny leverandør om at du ønsker å bli kunde hos dem. Etter at du har skrevet under avtale med den nye leverandøren, vil leverandøren gi melding til Elhub om at leverandørskiftet skal gjennomføres. Elhub informerer deretter den gamle leverandøren din om at du sier opp avtalen du har hatt. 

Dersom du har inngått en avtale hvor det er krav om at du skal være kunde en viss periode (for eksempel en fastprisavtale), kan det være at kraftleverandøren ilegger ett bruddgebyr. Har du inngått en slik avtale, bør du ta direkte kontakt med leverandøren for å si den opp. 


Bransjen og Forbrukertilsynet er enige om at slike avtaler skal kunne sies opp mot at du erstatter det direkte økonomiske tapet som leverandøren får ved at du bryter avtalen. Her er det imidlertid noen leverandører som har fastsatt egne vilkår som regulerer retten til å si opp avtalene. Du må derfor undersøke hos leverandøren din om det finnes slike særvilkår og hva de eventuelt sier. (Se § 5-1 i standard kraftleveringsavtale)

Dersom du skal skifte kraftleverandør må du ha følgende informasjon om ditt kundeforhold til nettselskapet:

  • Målepunkt ID
  • Navn og postadresse
  • Anleggs- og fakturaadresse, dersom denne er forskjellig fra postadresse

Målepunkt ID skal være oppgitt på din faktura fra nettselskapet. Dersom du ikke har tatt vare på denne fakturaen, kan du få oppgitt din målepunkt ID ved å ta kontakt med nettselskapet.

Alternativt kan du gi din nye kraftleverandørfullmakt til å innhente din målepunkt ID fra nettselskapet. Så snart du har den nødvendige informasjonen, kan du inngå avtale med den leverandøren du ønsker. RMEs regelverk setter krav til at slik avtale skal være skriftlig. Det åpnes imidlertid for at det også kan inngås avtale via Internett eller SMS.

Oversikt over kraftleverandører og deres tilgjengelige avtaler, samt sammenligning finner du på Strømpris.no (ekstern lenke).

Etter at avtale er inngått med den nye leverandøren, vil denne sende melding til Elhub om leverandørskiftet. Slik melding må sendes til elhub mellom 1-4 dager før leverandørskiftet skal gjennomføres. Elhub gir beskjed til din gamle leverandør om at de vil miste kunden. Det er normalt ikke nødvendig å si opp avtalen med din gamle kraftleverandør.

Dersom du har en kraftleveringsavtale med bindingstid (for eksempel en fastprisavtale) bør du imidlertid ta kontakt med leverandøren din før du skifter kraftleverandør. Dette for å klargjøre om du må betale bruddgebyr til den gamle leverandøren ved å skifte til en ny leverandør. Forbrukertilsynet har regler om hvordan kraftleverandøren skal beregne et slikt bruddgebyr (ekstern lenke).

Ved flytting kan du alltid si opp avtalen med kraftleverandøren din med 14 dagers varsel, selv om det dreier seg om en fastprisavtale med bindingstid. Leverandøren kan i slike tilfeller ikke kreve at du betaler noen erstatning på grunn av oppsigelsen (§ 5-1 i standard kraftleveringsavtale). Det er viktig at du finner deg en ny kraftleverandør snarest. Dersom du ikke melder ifra om flytting til kraftleverandør innen 30 virkedager vil du bli satt på leveringsplikt.
Nettselskapet ditt er forpliktet til å levere deg kraft, slik at du ikke blir uten strøm i huset. Prisen på denne kraften er imidlertid ofte høyere enn hos en kraftleverandør, og du bør snarest inngå ordinær avtale med en ny kraftleverandør.

Dersom du har betalt inn forskudd (à konto), er det vanligvis små muligheter for en forbruker å få penger tilbake ved en konkurs. Det er de som har sikkerhet for kravet sitt som vil bli prioritert. For å ha mulighet, må du imidlertid rette et krav til bobestyrer for konkursboet. Hvem som er oppnevnt som bostyrer får du vite ved å kontakte Sorenskriveren eller Byfogden i distriktet eller byen strømleverandøren sogner til. Alternativt vil du også finne informasjon om dette i Brønnøysund-registrene (ekstern lenke).

Dersom du ikke finner ut hvem som er oppnevnt som bostyrer kan du sende kravet til strømleverandørens adresse, da post automatisk vil bli levert til bostyrer.

Dersom du ved leverandørskifte har penger til gode hos den gamle kraftleverandøren og denne somler med sluttavregningen, kan du kreve at leverandøren betaler forsinkelsesrente etter de alminnelige reglene i lov om renter ved forsinket betaling (rentel.). I følge § 2 i renteloven kan du kreve forsinkelsesrente når kravet du har mot leverandøren ikke innfris ved forfall. Spørsmålet blir da når man skal si at 'forfallstidspunktet' for ditt krav om tilbakebetaling fra kraftleverandøren er. Omkring 3 uker etter avslutning av avtaleforholdet bør anses som rimelig. Etter dette tidspunktet vil du kunne kreve forsinkelsesrente fram til kraftleverandøren gjør opp for seg.

Borettslaget eller lignende vil inngå en avtale med en kraftleverandør på vegne av alle målepunktene i borettslaget, og én enkelt kunde vil normalt ikke ha anledning til å skifte leverandør. Fellesfakturering i borettslag er ikke tilatt og det kreves at kunder inngår en avtale på sitt eget målepunkt.  Dersom du er usikker anbefales det å kontakte styret i borettslaget ditt.

Forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 13-1 i) slår fast at hver boenhet eller fritidsbolig skal måles og avregnes for seg. Dette medfører normalt at det skal være en måler per leilighet i borettslaget. For borettslag som var fellesmålte før 01.01.2010 har RME tillatt at kundene på forespørsel kan beholde fellesmåling, forutsatt at omlegging vil kreve urimelige merkostnader. RME har fastsatt at kostnader over 3 000 kroner per boenhet vil være å regne som urimelige. Dersom nettselskapet velger å dekke kostnadene over grensen, skal det likevel etableres individuell måling.

Strømmåler

Alle strømmålere i Norge har et unikt identifikasjonsnummer som kalles målepunkt ID. Dersom du ønsker å finne din målepunkt ID er denne oppgitt på strømregningen. Dersom du ikke har tatt vare på strømregningen kan du få opplyst din målepunkt ID fra nettselskapet. Din målepunkt ID står normalt ikke på strømmåleren. På strømmåleren vil du trolig finne målernummeret, men dette er ikke det samme som målepunkt ID.

For forbrukere med smarte strømmålere (AMS), registrerer måleren forbruk per time. Disse måleverdiene oversendes automatisk til nettselskapet minst en gang i døgnet. Nettselskapet er pliktig til å ta hensyn til disse avlesningene ved fakturering. 

Husholdninger som ikke har en AMS måler med kommunikasjonsmodul skal avleses av minimum én gang i året. Målepunkter for husholdningskunder med forventet årlig forbruk over 8 000 kWh skal leses av hver tredje, hver andre, eller hver måned. Innenfor disse rammene er det nettselskapet som bestemmer hvor ofte strømmåleren skal leses av, men nettselskapet må registrere alle mottatte måleravlesninger fra sluttbrukeren, så lenge sluttbrukeren ikke sender inn urimelig mange avlesninger. Mer informasjon angående avlesning av AMS finnes her.

Regelverket knyttet til dette spørsmålet finnes i forskrift av 11. mars 1999 nr. 301 om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester (forskrift om måling, avregning mv.) § 3-3.

De fleste har installert en smart strømmåler (AMS) som registrerer måleren forbruk og oversender måleverdiene til nettselskapet automatisk. Det er derfor ikke nødvendig for deg å lese av måleren manuelt.

I utgangspunktet er det nettselskapet som plikter å sørge for at måleren din blir avlest. Gjennom nettleieavtalen du har med nettselskapet stilles det normalt krav til at du selv skal lese av måleren og sende avlesning til nettselskapet dersom du ikke har en smart strømmåler

Dersom nettselskapet ikke mottar en måleravlesning, kan forbruket ditt bli stipulert. Dette betyr at nettselskapet lager en estimert profil på strømforbruket ditt. Da risikerer du imidlertid at nettselskapet stipulerer et forbruk som ikke samsvarer med det faktiske forbruket, og at du derfor blir avregnet for feil forbruksmengde. For å sikre en mest mulig riktig avregning er det derfor viktig å sende inn måleravlesninger. Dersom du har en smart strømmåler (AMS) trenger du ikke å sende inn manuell måleravlesning og du kan selv sjekke at måleravlesning har blitt innsendt ved å gå inn på kraftleverandør din sine nettsider.