Hva er et nettselskap?

Nettselskapet eier og er ansvarlig for strømnettet og sørger for at strømmen fra den kraftleverandøren du har valgt blir transportert til huset ditt. Nettselskapet har monopol på sine tjenester innenfor sitt geografiske område. Du kan derfor ikke bytte nettselskap dersom du er misfornøyd med tjenestene deres. Årsaken til dette er at det vil være svært ulønnsomt å ha konkurrerende nettselskap som bygger parallelle strømnett. Som monopolist er nettselskapet pliktig til å levere nettjenester, samt følge gjeldende regelverk. Dersom du er misfornøyd med nettselskapet og mener at de ikke følger gjeldende regelverk, kan du klage dette inn til NVE. Mer informasjon om hvordan du kan klage på nettselskaper finner du her.

Hva er en kraftleverandør?

En kraftleverandør er det selskapet du kjøper strøm fra. Du kan velge mellom mange forskjellige kraftleverandører, og alle har forskjellige priser og avtalevilkår. Du får imidlertid den samme strømmen uansett hvilken kraftleverandør du velger. Dersom du skifter kraftleverandør må du fortsatt betale det samme i nettleie til det lokale nettselskapet. Kraftleverandører kjøper inn strøm på kraftbørsen, direkte fra produsenter, eller de produserer strømmen selv.

Hvorfor får noen kunder en felles regning fra nettselskap og kraftleverandør, mens andre kunder får to separate regninger?

Dersom nettselskap og kraftleverandør ønsker det, kan de avtale at nettleie og kraftkjøp faktureres på en og samme regning. I mange nettområder fakturerer nettselskapet felles med den dominerende kraftleverandøren i nettområdet, fordi det ofte er slik at kraftleverandøren er samme selskap som nettselskapet, eller er en del av samme konsern.

Kan man ikke velge å være kunde bare ett sted, enten hos et nettselskap eller hos en kraftleverandør?

Dersom du vil ha strøm levert til huset ditt må du være kunde hos nettselskapet. Dersom du ikke har noen kraftleverandør, plikter nettselskapet å levere strøm til deg. Dette er imidlertid ment å være en midlertidig løsning for å sikre at du får levert strøm inntil du får valgt en kraftleverandør. Prisen på strøm levert av nettselskapet er derfor normalt dyrere enn hva du kan få hos en kraftleverandør. Se for øvrig spørsmålet: "Hva skjer dersom jeg ikke har noen kraftleverandør?" under Strømavtaler.

Hvordan fungerer det nordiske kraftmarkedet?

Norge er en del av et felles nordisk engrosmarked for elektrisk kraft. Nord Pool er en felles nordisk kraftbørs, og her kjøpes og selges strøm akkurat på samme måte som på en ordinær børs. Sluttbrukermarkedene for strøm er imidlertid nasjonale, der kundene selv kan velge leverandør av kraft. Det lokale nettselskapet skal imidlertid overføre kraften, uansett hvilken kraftleverandør forbrukeren velger.

En viktig forutsetning for et fritt kraftmarked er at overføringsnettet stilles til disposisjon for alle brukere på et ”likt-for-alle” vilkår. Dette betyr at alle ”like kunder” skal behandles likt. Dette innebærer blant annet at uansett hvilken kraftleverandør man velger skal det ikke ha innvirkning på nettleien.

Et av målene med et fritt kraftmarked er å gjøre prisen på strøm så lik som mulig for sammenlignbare forbrukergrupper, samt å redusere diskriminering mellom ulike kunder. Dessuten er målet at produksjon og distribusjon av elektrisitet skal drives mest mulig effektivt. NVEs oppgave er å sørge for at aktørene i kraftmarkedet opererer i henhold til de lovene og forskriftene som gjelder.

Hvorfor eksporterer vi strøm til utlandet når vi ikke har nok til oss selv?

Det norske vannkraftsystemet er kjennetegnet ved store variasjoner i tilsiget av vann i norske vannmagasinene. Derfor er Norge helt avhengig av å utveksle kraft med våre naboland og systemer med innslag av varmekraft. I perioder med lite tilsig må vi importere kraft, mens i perioder med mye tilsig eksporteres det gjerne kraft.

Utvekslingen av kraft over landegrenser bestemmes på grunnlag av tilbud og etterspørsel i de nordiske landene. I et år med lite tilsig i det norske vannkraftsystemet kan de norske produsentene velge å spare på vannet, for å få best mulig pris for kraften. Dette forutsetter at prisen for kraft i de andre nordiske landene er lavere. Da blir det billigere å importere kraften. Hvis derimot det er overskudd av vann i de norske magasinene vil kanskje prisene på norsk kraft være lavere. Det vil da føre til norsk eksport. Er det mye vann i magasinene må kanskje kraftprodusentene produsere kraft uansett pris i markedet. Dette gjøres for å unngå at magasinene skal bli for fulle. NVE setter regler for hvor mye og hvor lite vann som er lov å ha i et kraftmagasin.

Imidlertid kan det være situasjoner med norsk krafteksport til tross for lite vann i magasinene. Også andre forhold som midlertidig bortfall av produksjons- eller overføringskapasitet i våre naboland kan gi norske eksport selv om vannmagasinene er lave. Et eksempel på det var vinteren 2002/2003. I begynnelsen av 2003 bidro kaldt vær i hele Norden til et høyt kraftforbruk. I tillegg var det lite vann i de nordiske vannmagasinene. Bare i de norske vannmagasinene var fyllingsgraden i årets første uke 23,4 prosentpoeng under normalt. I Sverige førte det kalde været til at man ikke klarte å produsere nok kraft når forbruket var som høyest. Prisen på kraft ble faktisk høyere i Sverige enn i Norge, noe som medførte norsk eksport til tross for at det også i Norge var underskudd på kraft. I løpet av hele 2003 importerte vi mye mer enn det vi eksporterte. Da hadde vi en samlet norsk nettoimport på 7,8 TWh fra i hovedsak Sverige og Danmark.

Har Norge behov for import av strøm fra utlandet?

I gjennomsnitt for perioden 2000-2003 brukte vi årlig omkring 123 TWh kraft i Norge. Samtidig ble det ikke produsert mer enn 120 TWh.

Norge utgjør sammen med Danmark, Finland og Sverige et nordisk kraftmarked. I Norge produseres nær all elektrisk kraft gjennom vannkraftproduksjon. I de andre nordiske landene benyttes også kjernekraft, øvrig varmekraft og vindkraft. Variasjoner i nedbør og dermed tilsig av vann i de norske magasinene er i stor grad bestemmende for årlig kraftproduksjon i Norge. I gjennomsnitt vil det være en tilgang på i underkant av 120 TWh til det norske vannkraftsystemet. I et tørt år kan det imidlertid være en svikt i dette tilsiget på opp mot 30 prosent, eller om lag 35 TWh. En slik svikt vil synliggjøres gjennom et underskudd i vannmagasinene og vil kunne føre til økte priser. I tørre år er det derfor svært viktig for Norge at vi har tilgang til import fra våre naboland, både for å stabilisere prisene, og for å begrense sannsynligheten for rasjonering.

Hvorfor er det ikke begrensninger på hvor mye kraftprodusentene kan tappe magasinene?

Det er ikke begrensninger på hvor mye kraftprodusentene kan tappe fra magasinene utover regler for laveste og høyeste magasinfylling, og regler for vannføring i nedenforliggende vassdrag. Tappingen er en viktig beslutning der rasjonelle aktører vil avveie prisen de får for å produsere nå opp mot prisen de tror de kan få ved produksjon på et fremtidig tidspunkt. I kraftmarkedet tas disse beslutningene av et stort antall uavhengige og konkurrerende kraftprodusenter. Prisene på kraft, i dag og for fremtidige leveranser, er viktige for beslutningene som fattes.

Alternativet til en slik desentralisert beslutningsmodell er sentral styring der myndighetene bestemmer tappingen eller legger begrensninger på tappingen. Analyser har vist at det ikke er grunn til å tro at de uavhengige aktørene fatter feilaktige beslutninger. Tvert om er det sannsynlig at tappebegrensninger vil kunne lede til vanndisponering som gir lavere avkastning av kraftressursene enn om disse beslutningene overlates til produsentene selv.

  1. Hvor kommer den strømmen jeg bruker fra?

     

    Strømmen som produseres i Norge består i all hovedsak av vannkraft. Likevel kan opphavet til strømmen vi forbruker stamme fra andre kilder ettersom Norge importerer en betydelig mengde strøm fra land med andre kildesammensetninger. Kraftleverandører skal informere kundene sine om kildene for strømleveransen, gjennom en såkalt varedeklarasjon NVE fører statistikk på kraftleverandørenes varedeklarasjon. Denne er tilgjengelig på siden om varedeklarasjon.

Fakta

På denne siden finner du informasjon om hvordan kraftmarkedet fungerer og forskjellen mellom de forskjellige aktørene.