Folk flest vil forbinde rasjonering med at de pålegges begrensninger i sitt forbruk av kraft. På fagspråk kalles det tvangsmessige leveringsinnskrenkninger og vil berøre alle husholdninger og samfunnskritiske funksjoner. Tvangsmessige leveringsinnskrenkninger kan gjennomføres på to måter; kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling.

Kvoterasjonering
Kvoterasjonering foregår ved at rasjoneringsmyndigheten (NVE) vedtar at forbruket innenfor et område må reduseres med en viss andel. Nettselskapene må da tildele hver enkelt sluttbruker en kvote, det vil si et visst antall kWh som kan disponeres innenfor et gitt tidsrom.

Dersom forbrukeren bruker mer strøm enn tildelt kvote, skal det betales en avskrekkende høy pris for overforbruket. En såkalt rasjoneringstariff.

Hver enkelt husholdning må da selv følge med på sitt forbruk og ta ansvar for å overholde kvoten. Det er lagt opp til at nettselskapene i en kvoterasjonering intensifierer sine kontroller av målerutstyr, men først og fremst er kvoterasjonering å betrakte som et tilbud.

Kvoterasjonering innebærer fortsatt tilgang til kraft i utbytte mot at kvotene overholdes.

Sonevis roterende utkobling
Sonevis roterende utkobling er nødvendig hvis ikke kvoterasjonering gir de tilsiktede besparelsene. Nettselskapene har laget et utkoblingsskjema hvor avganger (soner) kobles ut i en roterende tidssyklus. I de perioder der avgangen er utkoblet har ingen tilknyttet avgangen tilgang til kraft.

En sonevis roterende utkobling oppleves som svært dramatisk av husholdninger og berørte enheter. Sonevis roterende utkobling er også utfordrende for nettselskapet ved at det skal gjennomføres svært mange koblinger i løpet av et døgn.

Prioriterte sluttbrukere
Både ved kvoterasjonering og sonevis roterende utkobling må sluttbrukere med særskilt behov for tilgang til kraft behandles spesielt.

Rasjoneringsforskriften fastslår at tilgjengelig energi skal prioriteres etter følgende overordnede hensyn;

  • ”Liv og Helse”
  • ”Vitale samfunnsinteresser”
  • ”Næringsliv og øvrige økonomiske interesser”.

 

Spesielt utfordrende er dette ved en sonevis roterende utkobling fordi avgangene ofte inneholder ulike forbrukskategorier. Denne rasjoneringsformen krever derfor stor solidaritet og svært strenge prioriteringer for å få gjennomført de nødvendige besparingene. Det er derfor essensielt at utarbeidelsen av rasjoneringsplaner skjer i tett dialog med berørte myndigheter og innehavere av samfunnskritiske funksjoner.

Om behovet for uavbrutt tilgang på kraft
Et relevant moment i denne sammenheng er at det i Ot. prp. nr. 62 (2008-2009) ble fastslått at den absolutte sikkerhet mot strømavbrudd ikke kan oppnås, og heller ikke er hensiktsmessig for det norske kraftsystemet.

Dette betyr at alle må være forberedt på strømavbrudd og at de som er kritisk avhengig av uavbrutt tilgang på kraft selv må sørge for alternativ strømkilde. Dette er spesielt relevant i en rasjoneringssituasjon med sonevis roterende utkobling, da det kan forventes et høyt trykk på de reserveaggregater som finnes i beredskap hos nettselskaper, kommuner og fylkesmenn.