Sist revidert: 24.09.2020. Betaversjon. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

Her finner du en oversikt over hvordan du planlegger sikringstiltak mot flom og erosjon. Planlegging handler om å identifisere problemet og deretter finne en egnet løsning. Denne sida skal veilede deg gjennom planleggingsprosessen. Den valgte løsningen bruker du som utgangspunkt for neste fase: Prosjektering.

Innhold: Forstå situasjonenSette mål | Skissere og analysere mulige løsninger | Sammenligne forslagene og velge løsningHøring | Videre lesning

Formålet med planlegging er å finne en god løsning. Flytskjemaet i figur 1 viser planleggingsprosessen. Det er viktig at du setter deg grundig inn i situasjonen/problemstillingen, og gjør en analyse av eksisterende forhold og hva som forårsaker problemet. Etter å ha definert mål for arealbruk, sikringsnivå og miljø, kan du skissere og analysere mulige løsninger. Alternativene vurderer du i forhold til hverandre og målene som ble satt. Det er mulig at du må justere dem underveis, og tenke gjennom prosessen på nytt. Når løsningen er valgt og vedtatt etter høring, kan du fortsette med prosjekteringen i neste fase. I teksten under kan du lese mer om de ulike punktene i planleggingsprosessen.

Figur 1: Flytskjema over planleggingsprosessen for et sikringsprosjekt.

Figur 1: Flytskjema over planleggingsprosessen for et sikringsprosjekt.

Hvor detaljert du skal gå til verks med utredningene i planleggingsprosessen, er avhengig av prosjektet ditt. Avhengig av prosjektstørrelsen og kompleksiteten er det vanlig å skille mellom mulighetsstudie og forprosjekt (se gråboks på sida).

Illustrasjon av planlegging

Forstå situasjonen

Det er viktig at du skaffer deg god oversikt over situasjonen før du begynner å planlegge et sikringstiltak. Kunnskap om elvas fysiske forhold, hydromorfologiske prosesser, miljøverdier og hvilke interessenter som påvirkes, danner et viktig grunnlag for å finne hensiktsmessige løsninger. Du trenger det også for å vurdere hvordan et tiltak kan komme til å endre situasjonen ved flom. Husk at et sikringstiltak skal tilpasses miljø og ivareta allmenne interesser. Valgt løsning skal fungere på en god måte ved ulike vannføringer, altså både ved flom og lave vannføringer.

Det varierer fra prosjekt til prosjekt hvor detaljert grunnlagsmaterialet er ved oppstart. Her gjelder det å finne et passende detaljnivå avhengig av størrelsen og kompleksiteten til prosjektet. Om det er en hendelse som utløser behovet for sikringstiltak, er det viktig å finne ut av om selve hendelsen er problemet, eller om det er en konsekvens av et underliggende problem. For eksempel kan årsaken for oversvømmelse ligge et godt stykke nedstrøms i vassdraget eller at arealendringer lengre oppstrøms i nedbørfeltet fører til økt avrenning. Befaring er oftest nødvendig.

Du bør sette deg inn i følgende (lista er ikke uttømmende):

NVE veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker – Råd og tips om kartlegging beskriver en mulig metodikk for å identifisere og kartlegge flomutsatte områder langs bekker.

 

Detaljeringsnivå er avhengig av type prosjekt

  • Mulighetsstudie: Beskriver rammebetingelser og alternativer på et overordnet nivå sammen med et kostnadestimat. Et mulighetsstudie danner grunnlag for videre beslutning om hvilke løsninger som skal utredes mer i detalj i et forprosjekt. Vanligvis bruker du eksisterende grunnlagsdata.
  • Forprosjekt: Er mer detaljert enn en mulighetsstudie, og usikkerheten i både antakelser og estimater blir mindre. Det er vanlig å skaffe ekstra grunnlagsdata, f. eks. i form av oppmåling eller grunnundersøkelser. Forprosjekt er egnet for å velge løsning, som beslutningsgrunnlag for investeringer og for å søke tillatelser om utførelse. Løsninger er beskrevet med tilhørende tegninger og kart.

Sette mål

Samfunnsmessige, økologiske og økonomiske interesser må balanseres for å utarbeide gode sikringstiltak. I sammenheng med flom og erosjon er det spesielt fokus på:

  • Arealbruk: Hvordan brukes området i dag, og hva er planlagt bruk for framtida? Hvilke verdier finnes innenfor det aktuelle området, og hvilke ønskes sikret? 
  • Sikringsnivå: Fullstendig sikkerhet finnes ikke. Du må derfor velge et sikringsnivå, som for eksempel å sikre mot en 200-årsflom. Kommer det flommer over det valgte sikringsnivået, må man akseptere skader. Velg sikringsnivået ut i fra verdiene som kan bli påvirket, sårbarheten på arealet som er utsatt for flom og erosjon, og kostnadene for et eventuelt tiltak. Valgt sikringsnivå må være i tråd med Byggteknisk forskrift (TEK17, kapittel 7, §7-2 for sikkerhet mot flom).
  • Miljømål: Ethvert sikringstiltak er et inngrep i naturen. Hvilke miljøverdier er til stede og hvordan vil de berøres av planlagt tiltak? Hvilke miljømål er satt i regionale forvaltningsplaner? Hvilke verneverdier og sårbare arter og prioriterte naturtyper finnes? Er det aktuelle økosystemtjenester (jordbruk, fiske, transport, friluftsliv) som bør tas hensyn til, eller er det eksisterende kulturminner i området? Valgte miljømål må gjenspeile krav i blant annet naturmangfoldloven og vannressursloven og ta hensyn til lokale interesser.

Ulike hensyn kan være samsvarende eller stå i konflikt med hverandre. Ved nytte/kost analyser vil ikke-prissatte tjenester som miljø være utfordrende å sammenlikne med prissatte som kostnad for sikringstiltak. Derfor er det viktig at du både setter mål og tenker over hvordan du vil evaluere målene  når du velger løsning og når tiltaket er ferdig. Det kan være nødvendig å justere mål i løpet av planleggingsprosessen.

Vi sørger for en mer bærekraftig utvikling når vi tar hensyn til samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige behov.

Vi sørger for en mer bærekraftig utvikling når vi tar hensyn til samfunnsmessige, økonomiske og miljømessige behov.

Skissere og analysere mulige løsninger

Når du har samlet nødvendig informasjon og definert mål for tiltaket kan du begynne å undersøke ulike løsninger for sikringstiltak. Sikringshåndboka fokuserer på fysiske sikringstiltak. Husk at det også kan være hensiktsmessig med forvaltningstiltak, organisatoriske tiltak eller å la naturen gå sin gang.

Hovedprinsippene for sikringstiltak mot flom og erosjon er å sikre mot:

Husk at du kan kombinere ulike tiltak for å finne den best egnede løsningen. Se gjerne prosjekteringsmodulene, om du ønsker en utfyllende beskrivelse for et bestemt tiltak.

Naturbaserte løsninger har ofte en rekke positive bieffekter i tillegg til å sikre mot flom eller skred. Det kan være lurt å undersøke om slike løsninger er mulige for ditt tiltaksområde. Miljødirektoratets rapport Naturbaserte løsninger for klimatilpasning beskriver og vurderer en rekke naturbaserte løsninger, og er en god start for å kartlegge om naturbaserte tiltak kan benyttes. 

Hvert forslag beskrives, detaljgraden avpasses til omfanget av tiltaket og prosjektfasen. I tillegg til å beskrive sluttresultatet, er det også viktig å vurdere hvordan et tiltak skal bygges. Tilgangen til elva og selve utførelsen kan utgjøre store kostnader eller tekniske utfordringer. Kanskje ser man at enkelte alternativ ikke lar seg gjennomføre rent praktisk eller innebærer for stor risiko for utførelsen. Husk også å ta hensyn til miljøet og vannføringen i elva under bygginga.

Dette bør du sammenligne for de ulike alternativene til sikring

  • Teknisk utforming, inkl. utstrekning (kart og tverrprofiler).
  • Alle konsekvenser – både positive og negative, for miljø, samfunn og brukerinteresser. Husk også mulige konsekvenser oppstrøms eller nedstrøms for tiltaket. 
  • Konsekvenser og mulige løsninger i tilfeller der sikringen ikke er tilstrekkelig (f.eks.: Hva skjer når det kommer en flom som er større enn dimensjonerende flom?).
  • Kostnadsestimat.
  • Nytte/kost-analyse.
  • Gjennomføring (tid, adkomst, risikoforhold, kompetanse, osv.).

Du kan også la deg inspirere til hva du bør tenke på i et forprosjekt ved å undersøke hva som er med i et vanlig plandokument, se eksempel i gråboksen lengre ned. 

Sammenligne forslagene og velge løsning

I siste trinn i planleggingsprosessen sammenligner og vurderer du de ulike løsningene opp mot hverandre, for å finne det best egnede tiltaket.

En nytte/kost-analyse kan være et godt hjelpemiddel for å vurdere dette. Analysen gir samfunnsnytte per kostnadsenhet, og er dermed et nyttig verktøy for å prioritere mellom ulike tiltak. En slik analyse viser hvilken løsning gir mest samfunnsnytte for pengene. Nytte/kost-analyse er egnet i situasjoner hvor det er lett å kvantifisere kostnadene og nytten av tiltaket (se modul G1.002: Nytte/kost-analyse). Analysen kan være mangelfull hvis viktige elementer ikke er kvantifiserbare. Man må derfor se resultatet av nytte/kost-analysen i sammenheng med aspekter som ikke er lett å tallfeste i kroner. Eksempler på dette kan være:

  • Konsekvenser for miljø
  • Konsekvenser for landskapsbildet
  • Trygghetsfølelse
  • Pålitelighet av løsningen
  • Byggetiden (spesielt hvis det haster med å få gjennomført tiltaket)

Samtidig må du vurdere måloppnåelsen. Står ulike mål i konflikt med hverandre, må du finne en kompromiss. Kanskje må noen av målene justeres eller forslag til tiltakene endres. Det valgte forslaget beskriver du i et plandokument og sender det på høring.

Høring

Det planlagte sikringstiltaket må sendes på høring. Formålet er å sikre at alle interesserte parter blir hørt. Høringen gjennomføres forskjellig avhengig av hvor omfattende tiltaket er, og hvilke krav som følger ditt tiltak. Du må avklare med kommunen om tiltaket krever reguleringsplan, eller om det kun kan behandles som byggesak. I tillegg må du avklare med NVE om tiltaket krever konsesjonsplikt etter vannressursloven. Hvis tiltaket berører eller kommer i konflikt med andre lovverk, må den aktuelle fagmyndigheten kontaktes (se modul G0.001: Lover og forskrifter).

  • Hvis reguleringsplan – følg reguleringsplanveilederen av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 
  • Hvis byggesak – følg vanlig byggesaksbehandling etter Byggesaksforskriften (SAK 10)
  • Saker der NVE gir bistand til planlegging og gjennomføring på vegne av kommunen: Tiltaksplanen sendes på høring til kommunen, fylkesmannen og fylkeskommunen og andre interessenter. Tidspunktet for høring kan være før eller etter detaljprosjektering, avhengig av hvor omfattende tiltaket er, og hvor mange som blir berørt. Etter høring av tiltaket må planen godkjennes av NVE med tanke på økonomisk bistand over statsbudsjettet.

Hva skal være med i et plandokument?

I forslag til plandokument (Word-fil) finner du et eksempel på en struktur som inkluderer viktige momenter i et plandokument/høringsdokument for sikringstiltaket.

Videre lesning og referanser

Direktoratet for byggkvalitet (2010) Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning.​ Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggeregler/sak/ (Hentet: 14. mai 2020).

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020). 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (2018) Reguleringsplanveileder. Tilgjengelig fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/reguleringsplanveileder/id2609532/sec1 (Hentet: 13. mars 2020).

Miljødirektoratet (2017) Naturbaserte løsninger for klimatilpasning. Menon-publikasjon nr. 61/2017 M-830.

Naturmangfoldloven. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold.

NVE (2015) Flaumfare langs bekker – Råd og tips om kartlegging. Veileder nr. 3/2015. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Statens vegvesen (2018) Feltundersøkelser – Håndbok R211. Oslo: Vegdirektoratet.

Vannressursloven. Lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann.