En plusskunde er en forbrukskunde som i enkelttimer har overskuddskraft som kan mates inn i nettet.

En plusskunde er en nettkunde som både bruker og produserer elektrisitet. Plusskunder betaler ikke fastledd for innmating og kan måle og avregne innmating og uttak i et felles målepunkt.

Ordningen innebærer ingen endring av rettigheter og plikter til leverings- og spenningskvalitet, tilknytningsplikt, leveringsplikt, anleggsbidrag mv. Det betyr at så lenge kunden ikke øker sitt overbelastningsvern, så kan ikke nettselskapet kreve at plusskunden betaler anleggsbidrag. Dette gjelder selv om kundens produksjon fører til at nettselskapet må forsterke nettet for å ta imot kraften.

Plusskunder må inngå en tilknytnings- og nettleieavtale med sitt nettselskap, og nettselskapet kan sette nødvendige krav ved tilknytningen som sikrer at deres nettanlegg er i tråd med gjeldende regelverk.

I forskrift om kontroll av nettvirksomhet er plusskunde definert slik:

Sluttbruker med forbruk og produksjon bak tilknytningspunkt, hvor innmatet effekt i tilknytningspunktet ikke på noe tidspunkt overstiger 100 kW. En plusskunde kan ikke ha konsesjonspliktig anlegg bak eget tilknytningspunkt eller omsetning bak tilknytningspunktet som krever omsetningskonsesjon.

Plusskundeordningen innebærer at kunden i utgangspunktet ikke selv kan videreselge kraften til andre sluttbrukere eller delta i engrosmarkedet, men må selge overskuddskraften til en kraftleverandør.

RME har fattet flere vedtak som presiserer nettselskapets og plusskundens plikter. Disse finner du her, under forhold plusskunder.

Plusskunden må velge kraftleverandør

For å kunne selge overskuddskraft, må du som plusskunde velge en kraftleverandør som håndterer både produksjon og forbruk. Det er ikke alle kraftleverandører som har avtaler for plusskunder. Dersom du har en kraftleverandør som ikke håndterer produksjon, vil du få beskjed om å bytte kraftleverandør.

Hva skjer dersom kunden ikke oppfyller kravene til å være plusskunde?

En kunde kan ha både produksjon og forbruk uten å være plusskunde. Det mest vanlige eksempelet er at kunden leverer mer enn 100 kW overskuddsproduksjon. Dersom en plusskunde mater inn mer enn 100 kW på nettet, bryter kunden vilkårene for å være plusskunde og er ikke lenger en plusskunde. Kunden har da ikke lenger rett på fritak fra fastledd for innmating.

Anlegg med innmating over 100 kW bør avklare med RME om det stilles krav til omsetningskonsesjon og om kunden eier nettanlegg av et slikt omfang at kunden skal reguleres som et nettselskap.

Dersom det ikke er krav til omsetningskonsesjon, er eneste forskjell fra å være plusskunde at det må betales fastledd for innmating. Kunden kan fortsatt ha et felles målepunkt for innmating og uttak slik at produksjon bak tilknytningspunktet reduserer det målte uttaket fra nettet, og fastleddet skal beregnes basert på målt innmating i felles målepunkt for uttak og produksjon.

Dersom kundens produksjon er av et slikt omfang at det kreves omsetningskonsesjon, men kunden ikke eier overføringsnett, får kunden en plikt til å rapportere data årlig til RME gjennom eRapp som en produsent. Rapporteringsplikten for produsenter er begrenset.

Dersom kunden eier overføringsnett som blir regulert som nettselskap følger mer omfattende regulering. Det vil blant annet være krav til å måle all produksjon. Dersom kunden har eget forbruk som ikke er relatert til kraftproduksjonen, skal dette forbruket ikke måles sammen med produksjonen.

Plusskundeordning for boligselskap

RME jobber med en høring om plusskundeordningen for boligselskap. Høringen har som formål å legge til rette for at kunder i ett felles bygg kan utnytte tak- og veggflater til å produsere og forbruke egen strøm. Endringen legger opp til at en andel av felles overskuddsproduksjon kan komme til fratrekk fra den enkelte kundes målte forbruk. Vi har som mål å sende ut høringsdokumentet i løpet av 2020.