Publisert 24.06.2021

Veiledning om vurdering av markedsadferd i Intradagmarkedet ved tildeling av ny overføringskapasitet

På bakgrunn av mottatte henvendelser og observerte handelsmønstre i intradag som følge av tildeling av ny kapasitet og gjeldende markedsdesign, finner RME det nødvendig å gå ut med informasjon til markedsaktørene om våre vurderinger knyttet til dette.

Bestemmelser om markedsadferd og transparens i kraftmarkedet følger av kapittel 5 i forskrift om nettregulering og energimarked (NEM-forskriften). En av de sentrale bestemmelsene forbyr markedsmanipulasjon i engrosenergimarkeder: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2019-10-24-1413#KAPITTEL_5

Ad-hoc intradag auksjoner

Gjennom sommeren har RME blitt kjent med at det regelmessig tildeles ny overføringskapasitet mellom NO1 og SE3 i løpet av handelsvinduet for intradagmarkedet. Tildelingen av ny overføringskapasitet skjer så regelmessig at det er, etter hva RME forstår, mulig for markedsaktører å forutse når denne kapasiteten blir tildelt markedet. 

Når TSOen tildeler ny kapasitet i Intradag vil det lanseres en ad-hoc auksjon der det bestemmes en uniform pris basert på gjennomsnittet mellom ordrepriser på kjøps- og salgssiden i SE3 og NO1. En betydelig prisforskjell, med høye priser i SE3, gir dermed aktører insentiv til å legge inn lavt prisede salgsbud i NO1 for å sikre deltakelse i auksjonen, for deretter å få salgsbudet klarert til en høyere gjennomsnittspris. Dette mener RME skyldes en potensiell svakhet ved markedsdesignet. Siden det ikke er helt forutsigbart akkurat når den nye overføringskapasiteten tildeles Intradagmarkedet, risikerer aktøren i NO1 at det lavt prisede salsbudet får tilslag før overføringskapasiteten tildeles markedet.

Etter det vi er kjent med, er det usikkerhet blant aktørene knyttet til hva som er å anse som brudd på markedsadferdsreglene i NEM i en slik situasjon. Dette kan ha ført til at ikke alle markedsaktører opptrer rasjonelt innenfor rammene av regelverket slik at man får en effektiv prisdannelse. Vi ønsker derfor å klargjøre vår tolkning av markedsmanipulasjonsbestemmelsene i NEM slik at aktørene får en så lik forståelse av akseptert markedsadferd i denne situasjonen som mulig og dermed samme mulighet til benytte overføringskapasiteten som tildeles i intradagmarkedet. Den gjeldende situasjonen er forventet å vare inntil Svenska Kraftnät er ferdig med det aktuelle vedlikeholdet, men tilsvarende situasjoner vil kunne oppstå også i fremtiden.

Relevante bestemmelser i NEM

Definisjon av markedsmanipulasjon som er aktuell å vurdere i denne sammenhengen er nedfelt i NEM § 5-1 syvende ledd bokstavene a) og b):

«Markedsmanipulasjon:

  1. inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt som gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt,
  2. inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt hvor én eller flere personer i fellesskap sikrer eller forsøker å sikre at prisen ligger på et kunstig nivå. Dette gjelder ikke dersom den som har inngått transaksjonen eller inngitt handelsordren kan påvise at begrunnelsen er legitim, og at transaksjonen eller handelsordren er i overensstemmelse med akseptert markedspraksis på det gjeldende engrosenergimarkedet,»

RMEs vurdering

Etter det vi er kjent med, er det usikkerhet blant aktørene hvorvidt det er å anse som markedsmanipulasjon å slå til på lavt prisede salgsbud i NO1. Vi mener at for en markedsaktør så vil det være rasjonelt å anskaffe kraften så billig som mulig. Dette innebærer eksempelvis at dersom en aktør med regulerbar kraftproduksjon kan anskaffe kraften til en pris som er lavere enn egen vannverdi ved å slå til på et bud i intradagmarkedet, så er det legitimt, og kan isolert sett ikke anses som markedsmanipulasjon.

Imidlertid vil dette i gitte situasjoner kunne vurderes som markedsmanipulasjon dersom aktøren også er aktiv på salgssiden i NO1. Eksempler på slike situasjoner er dersom aktøren slår til på salgsbud som er priset høyere enn den prisen aktøren selv legger inn salgsbud til, eller priser salgsbud og kjøpsbud tilnærmet likt. Et relevant moment er hvorvidt en budstrategi er egnet til å hindre andre aktører fra å benytte overføringskapasiteten. Aktører som er aktive på både kjøps- og salgssiden bør derfor kunne dokumentere sine budstrategier.

Dersom en aktør legger inn et svært lavt priset salgsbud på grunn av forventing om ny overføringskapasitet, kan det ikke utelukkes at dette gir feil prissignal dersom aktøren ikke ville vært villig til å selge til denne prisen.  Som et generelt prinsipp mener vi at anmeldingen skal reflektere faktisk salgs- eller kjøpsintensjon. Aktørene bør ikke legge inn salgsordre til priser de ikke er villige til å selge til/ønsker at skal få tilslag.

I en slik ad-hoc auksjon kan kunstig lavt prisede salgsbud, for eksempel bud priset under vannverdi/anskaffelseskostnad, drive prisen ned dersom markedet ikke er tilstrekkelig likvid.  RME mener at det er grunn til å tro at salgsbudet ikke ville vært lagt inn til så lav pris dersom aktøren ikke antok at han ville få gjennomsnittsprisen i den påfølgende auksjonen. Andre aktører må prise sine salgsbud tilsvarende lavt for å få tilslag i ad-hoc auksjonen, og det blir en lavere pris i auksjonen enn det man ellers ville hatt. Å prise ordrene sine til priser man ikke er villig til å selge til kan anses som mulig brudd på NEM § 5-4, jf § 5-1, 7. ledd (a) og/eller (b) som inneholder et forbud mot «inngivelse av handelsordre […] som gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris» og «inngivelse av handelsordre […] hvor én eller flere personer i fellesskap sikrer eller forsøker å sikre at prisen ligger på et kunstig nivå.»

Hvordan man priser budene sine i markedet skal være forankret i fundamentale forhold. Forventninger om fremtidig pris er et eksempel på et slikt forhold.  En legitim handelsstrategi som følger av dette kan være at salgsbud prises lavt dersom det er rasjonell forventning om at det er mulig å kjøpe kraften til enda lavere priser senere i handelsvinduet.

Anmeldingene skal ha selvstendig kommersielle formål utover intensjon om å utnytte en svakhet i markedsdesignet ved å sikre deltakelse i aksjonen. Sett i sammenheng med hvordan kraftmarkedet er innrettet og fungerer, mener vi at det å anmelde til priser man ikke ønsker å handle til på bakgrunn av markedsdesignet kan være markedsmanipulasjon.