Publisert 10.02.2023

Veiledning for budgivning ved høyprisbidraget

Med denne veiledningen har RME som formål å klargjøre overfor kraftprodusenter med regulerbar vannkraftproduksjon hva som kan være markedsmanipulasjon etter NEM ved endring av budgivningsstrategi som følge av det nylig innførte høyprisbidraget.  

Stortinget har innført et høyprisbidrag på vind- og vannkraft over en viss størrelse for å omfordele mer av de ekstraordinært høye inntektene fra kraftproduksjon. Høyprisbidraget er fastsatt til 23 prosent av inntektene fra kraftproduksjon som overstiger 70 øre per kWh. Avgiften beregnes over måneden, basert på den enkelte kraftprodusentens faktiske inntekter fra kraftproduksjon.

Den siste tiden har flere vannkraftprodusenter tatt kontakt med RME for å få avklart hva som er tillatt budgivning etter reglene om markedsatferd i forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) etter at høyprisbidraget ble innført. Kraftprodusentene har påpekt at når høyprisbidraget regnes ut over en periode, så vil det påvirke prisforventninger og vannmagasindisponeringer, og dermed også beregnede vannverdier. Dersom produsentene tar hensyn til høyprisbidraget ved budgivning, så vil de i noen situasjoner ha insentiv til å produsere enten veldig lave priser eller veldig høye priser for å optimere inntekten sin. De vil kunne ønske å by inn produksjon til negative priser dersom tapet ved salg av disse enhetene oppveies av den reduserte skatten på alle enhetene totalt sett. Dette vil kunne føre til at regulerbar vannkraft fortrenger ikke-regulerbar vannkraft- og vindkraftproduksjon. 

Høyprisbidraget er ikke en nøytral skatt. Den vil derfor kunne påvirke vannverdiene og vannmagasindisponeringen over tid. Det anses ikke som brudd på markedsadferdsbestemmelsene å ta hensyn til høyprisbidraget ved vurderinger av verdien av vannet frem i tid.  

RMEs vurdering er at det kan innebære markedsmanipulasjon, eller forsøk på markedsmanipulasjon, å tilpasse sin budgivning for å optimere inntekten innenfor beregningsperioden for høyprisbidraget.  

NEM § 5-4 etablerer et forbud mot markedsmanipulasjon. Det er særlig definisjonen av ‘markedsmanipulasjon’ i NEM § 5-1 bokstav a) og b) som er relevant i denne sammenhengen:  

a) inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt som gir eller er egnet til å gi uriktige eller villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris på et engrosenergiprodukt

b) inngåelse av transaksjon eller inngivelse av handelsordre for et engrosenergiprodukt hvor én eller flere personer i fellesskap sikrer eller forsøker å sikre at prisen ligger på et kunstig nivå. Dette gjelder ikke dersom den som har inngått transaksjonen eller inngitt handelsordren kan påvise at begrunnelsen er legitim, og at transaksjonen eller handelsordren er i overensstemmelse med akseptert markedspraksis på det gjeldende engrosenergimarkedet.

Det følger av energiloven § 1-2 at loven skal sikre at «omsetning (…) av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte». Markedsmanipulasjon i fysiske kraftmarkeder er skadelig for markedets effektivitet, og svekker tilliten til prismekanismen i kraftmarkedet. Regelverket skal sikre at forbrukere og andre markedsdeltakere har tillit til elektrisitetsmarkedets integritet, og at prisene settes på bakgrunn av samspillet mellom tilbud og etterspørsel, og at markedsaktørene ikke kan oppnå fortjeneste på grunnlag av markedsmisbruk. Forbudet mot markedsmanipulasjon er en rettslig standard, og må forstås i lys av regelens formål. Videre, ved anvendelsen av regelverket er det relevant å ta hensyn til de særtrekkene som gjelder for omsetning av kraft.  

Ved innføringen av regelverket om markedsatferd etterlyste aktørene veiledning om hvordan regelverket skal forstås. I merknader til bestemmelsene på Lovdata, er innholdet i enkelte av bestemmelsene nærmere utdypet.1 I merknad til forbudet mot markedsmanipulasjon, henvises det til fortalen i REMIT avsnitt 14, hvor det fremkommer:  

«Manipulationengrosenergimarkeder består i handlinger foretagetaf personer, der kunstigt får priserne til at ligge på et niveau, som ikke er berettiget afmarkedskræfterneudbud og efterspørgsel, herunder den faktiske rådighed over produktions-, oplagrings- eller transportkapacitet samt efterspørgslen. Former for markedsmanipulation omfatter bl.a. afgivelse og tilbagetrækningaf falske ordrer, udbredelseafurigtige eller vildledendeoplysninger eller rygtergennemmedierne, herunder internettet, eller ved andre metoder, bevidstafgivelseafurigtigeoplysninger til virksomheder, der vurderer priser eller udgiver markedsrapporter, således at markedsdeltagere, der handler på grundlagheraf, vildledes, og bevidst at give det indtryk, at den elektricitetsproduktionskapacitet eller den naturgasmængde eller den transmissionskapacitet, der er til rådighed, er en anden end den, som reelt er teknisk til rådighed, når sådanne oplysninger påvirker eller sandsynligvis vil påvirke prisen på engrosenergiprodukter (vår understrekning)

Definisjonen av markedsmanipulasjon i NEM er likelydende med definisjonen i REMIT artikkel 2(2)a(ii). Det følger av høringsdokumentene til NEM kapittel 5 at bestemmelsene om markedsatferd er ment å skulle praktiseres i tråd med likelydende bestemmelser i REMIT. Bakgrunnen er at engrosmarkedet for elektrisitet er grenseoverskridende, og det er hensiktsmessig at det gjelder samme regler for markedsatferd i de landene om deltar i markedet. RME ser derfor hen til REMIT og ACERs veiledning ved tolkningen av REMIT når vi håndhever reglene om bla. markedsmanipulasjon etter NEM kapittel 5.  

NEM eller REMIT inneholder ikke bestemmelser som uttrykkelig fastslår at skattetilpasninger er et lovlig hensyn når produsenter legger inn bud. Problemstillingen har heller aldri blitt satt på spissen, ettersom beskatningen av kraftproduksjon i Norge tidligere har vært nøytral 

ACERs veiledning til bestemmelsene om markedsmanipulasjon  

ACER skriver i sin veiledning (s. 73) at det ved vurderingen av om en transaksjon eller handelsordre gir eller er egnet til å gi villedende signaler om tilbud, etterspørsel eller pris, vil være relevant å identifisere om det foreligger handelsordre eller transaksjoner som må anses som «ikke-genuine». Veiledningen lister deretter opp noen eksempler på handelsordre eller transaksjoner som typisk vil kunne anses å være «ikke-genuine», blant annet: 

«- orders placed or transactions executed at price levels that are uneconomical for the market participant; 

«- orders/transactions which are not placed/entered into with a real interest in buying or selling energy but rather with other interests (e.g. influencing behaviour of others; influencing price settlements; influencing the price of other products; circumventing market rules; benefiting positions in other contracts; tax evasion; tax fraud; profit/loss sharing; circumventing accounting rules; transferring money between market participants …);» 

Første kulepunkt er nærmere beskrevet i fotnote: «for example, orders/transactions or sequences of orders/transactions where the MP knows ex-ante that they will result in losses.» 

Ved vurderingen av om en pris kan anses å være sikret på et kunstig nivå skriver ACER følgende i sin veiledning (s. 71):   

«According to Article 2(2)(a)(ii) of REMIT, market manipulation is established when an artificial price level is secured by a person or persons acting in collaboration through suspicious orders or transactions, meaning that the price level of a wholesale energy product does not correspond to the one that would have emerged from a fair and competitive interplay between the supply and the demand in that particular market, reflecting market fundamentals.» 

I veiledningen fremkommer det videre på side 79:  

«An artificial price is not to be confused with an abnormal price. A market price could evolve to extreme highs or lows (hence be abnormal compared to the usual on a certain market) and still be totally justified by market fundamentals (e.g. electricity generation shortage). In that sense an abnormally high or low price justified by market fundamentals is not necessarily artificial. Conversely, a price can be secured at an artificial level whilst still being within the bid/ask spread of previous transactions.” 

ACER skriver følgende på side 78:  

«Entering into any transaction or issuing any order to trade in wholesale energy products is considered a breach of the market manipulation prohibition under Article 5 of REMIT when this order/transaction secures, or attempts to secure, the price of one or several wholesale energy products at an artificial level.” (vår understrekning)

Inngåelse av transaksjoner eller inngivelse av handelsordre med den hensikt å heve, senke eller opprettholde en referansepris på et visst nivå er også trukket frem i veiledningen som et eksempel på en budgivningsstrategi som kan utgjøre markedsmanipulasjon (s. 89). ACER skriver følgende: 

«Marking the reference period: entering into orders to trade or executing transactions on a wholesale energy product at a reference time of the trading session (e.g. marking the closing, the opening, the settlement) in an effort to increase, decrease or maintain the reference price (e.g. closing price, opening price, settlement price) at a specific level. This practice may take place on any individual trading day, but also on specific dates such as future/option expiry dates or quarterly/annual portfolio or index reference/valuation points.” 

RMEs vurdering 

RME mener utgangspunktet ved vurderingen av om det foreligger markedsmanipulasjon må være den enkelte transaksjon eller handelsordre. Dette synes å følge både av ordlyden i NEM § 5-1 bokstav b) siste setning, som henviser til «handelsordren» og «transaksjonen». Videre følger det av ACERs veiledning til REMIT, hvor det uttales at det vil foreligge markedsmanipulasjon dersom den enkelte handelsordre eller transaksjon har til hensikt å sikre prisen på et engrosenergiprodukt på et kunstig nivå.    

En budgivningsstrategi som har til hensikt å påvirke en referansepris til et gitt nivå, fordi dette vil gi fordeler for aktøren ut over den enkelte handelsordre eller transaksjon, er ansett som en strategi som kan utgjøre markedsmanipulasjon etter regelverket. Det er vår vurdering at dette også kan være tilfellet dersom formålet med budgivningen er å sikre, eller forsøke å sikre, en gjennomsnittlig oppnådd inntekt per produsert kWh under, eller et gitt nivå over, et innslagspunkt for skatt, hvor den oppnådde prisen i døgnmarkedet vil utgjøre minst en del av referanseprisen for beregningen av skatten.  

I et slikt tilfelle er ikke handelsordren eller transaksjonen motivert av aktørens vurdering av forventet markedspris og verdi av kraften, men av effekten handelsordren eller transaksjonen har på verdien av aktørens andre inngåtte avtaler og transaksjoner. En handelsordre som prises med den hensikt å påvirke verdien av tidligere inngåtte transaksjoner, vil kunne sies å sikre prisen på et kunstig nivå, og kan derfor innebære markedsmanipulasjon etter NEM § 5-4, jf. § 5-1.  

En slik praksis kan også være villedende og skadelig for markedet. En handelsordre i døgnmarkedet har potensiale til å direkte påvirke prissettingen i auksjonen. I tillegg vil større endringer i budgivning kunne avdekkes gjennom de aggregerte kurvene som i dag publiseres av markedsplassen, med unntak av ikke-aktiverte blokkbud. Siden tilbydere og kjøpere innenfor samme prisområde møter den samme prisen etter markedsklareringen i døgnmarkedet, vil en ordre i døgnmarkedet direkte kunne påvirke alle aktørene som handler i det berørte prisområdet. Omkringliggende budområder kan også påvirkes dersom ordren endrer prisområdesammensetningen. Resultatet av markedsklareringen kan også ha ytterligere ringvirkninger. 

En strategi for å sikre prisen på et engrosenergiprodukt på et kunstig nivå vil ikke utgjøre markedsmanipulasjon dersom «den som har inngått transaksjonen eller inngitt handelsordren kan påvise at begrunnelsen er legitim, og at transaksjonen eller handelsordren er i overensstemmelse med akseptert markedspraksis på det gjeldende engrosenergimarkedet 

Bestemmelsen innebærer at det både må foreligge en legitim begrunnelse, og at ageringen er i overenstemmelse med akseptert markedspraksis. Det er akseptert markedspraksis å ta hensyn til CO2-skatt ved budgivningen for kull- og gasskraftverk. Denne skatten har imidlertid som utgangspunkt at den skal påvirke verdien av disse energibærerne i kraftmarkedet. Det foreligger ikke noen akseptert markedspraksis når det gjelder tilpasning av budgivning for å hensynta innslagspunkt for spesifikke skatter.  

Ved vurdering av om en markedspraksis skal aksepteres må det tas hensyn til formålet med markedsadferdsbestemmelsene i NEM. Regelverket skal blant annet sikre effektive kraftmarkeder og at forbrukere og andre markedsaktører kan ha tillit til integriteten i markedet. Det er RMEs vurdering at en markedspraksis hvor kraftprodusenter tilpasser sin budgivning for å optimere inntekten innenfor beregningsperioden for høyprisbidraget, vil ha en rekke negative konsekvenser for integriteten til kraftmarkedet. Prisene vil da variere avhengig av aktørenes tidligere inngåtte posisjoner, og ikke verdien av kraften i markedet. Dette antas å føre til at prisene i stor grad avviker fra forventede priser, og mer volatile priser. Det vil også redusere døgnmarkedsprisen som effektivt prissignal. I tillegg vil det føre til mindre transparens i markedet. RME anser derfor ikke en slik budgivningsstrategi å være i overenstemmelse med akseptert markedspraksis. 

En budgivningsstrategi hvor prisene i en handelsordre settes med den hensikt å korrigere aktørens inntekt i den inneværende måneden, slik at inntekten optimeres etter skatt, innebærer derfor brudd på markedsadferdsbestemmelsene i NEM.