I perioden 2002-2006 ble nettselskapenes inntektsrammer basert på vedtatte effektivitetskrav.

Det generelle effektivitetskravet på 1,5 prosent per år ble opprettholdt fra forrige reguleringsperiode (1997-2001). I forhold til foregående periode ble de individuelle kravene skjerpet, og disse lå i intervallet 0-5,2 prosent.

Kravene var basert på den samme type effektivitetsanalyser som i foregående periode, men med mindre modelljusteringer. En av justeringene var at forventet KILE ble tatt inn som et rammevilkår, og faktisk KILE inngår som en kostnad for det enkelte selskap.

KILE-ordningen og forventet KILE-beløp ble opprettholdt på uendret form, men i 2003 ble forventet KILE-beløp oppjustert for alle selskaper. Dette skyldes at det ble beregnet nye og vesentlig høyere KILE-satser, og at det ble innført 6 kundegrupper i stedet for 2. Når inntektsrammegrunnlaget ble oppdatert periodevis var imidlertid den eksisterende KILE-ordningen ikke konsistent med den øvrige reguleringen. Ordningen premierte leveringspålitelighet for sterkt. Dette ble tidlig identifisert som et problem som måtte løses fra 2007.

Frikoblingen mellom selskapets inntekter og kostnader som følge av den lange regule­rings­perioden og tidsetterslepet i reguleringen ga relativt sterke insentiver til effekti­visering. Samtidig bød det lange tidsetterslepet på problemer. Det tok for lang tid fra en investering ble foretatt til avskrivninger og avkastning ble gjenspeilet i inntektsrammegrunnlaget, det tok for lang tid fra en økning i nettselskapenes kostnader som følge av for eksempel offentlige pålegg slo igjennom i form av inntektsøkninger og det tok for lang tid før kundene fikk ta del i effektiviseringsgevinster. Disse problemene ble søkt løst gjennom forslaget til reguleringsmodell fra 2007.