Hva nettleien består av

Energiledd

Prinsippet bak fastsettelsen av energileddet i nettleien er at dette skal reflektere kostnaden ved kundens bruk av nettet.

Utgangspunktet er at brukerne av nettet skal stilles overfor en pris som er lik den marginale kostnaden disse aktørene påfører nettet ved bruk av strøm. Når kraft overføres gjennom nettet utvikles varme. Dermed går en del av kraften tapt. Prisen på bruk, energileddet, skal som hovedregel reflektere disse tapskostnader ved  overføring av strøm. Dersom man nærmer seg kapasitetsgrensene i nettet kan tapet bli betydelig. Punktvise energiledd som avspeiler marginale tapskostnader skal dermed bidra til en effektiv utnyttelse og effektiv utvikling av nettet.

For uttak i distribusjonsnettet er det ikke krav om beregning av punktvise tapsprosenter. Dagens praksis er at tapsprosenten og dermed energileddet er det samme for alle like uttakskunder innenfor nettselskapets område. Regelverket åpner i tillegg for at energileddet for kunder som ikke effektavregnes kan settes høyere enn kostnaden ved marginale tap, for å dekke en andel av de faste kostnadene i nettet.

De fleste nettselskap har et energiledd for privatkunder som dekker en andel av det residuale inntektsbehovet, gjennom energileddet.

Fastledd og effektledd

På grunn av nettets kostnadsstruktur med høye faste kostnader og lave kostnader ved løpende bruk, vil et energiledd som gjenspeiler marginaltapskostnaden bidra til å gi riktig prissignal om utnyttelse av nettet, men inntektene fra energileddet vil ikke være tilstrekkelig til å dekke de faste kostnadene i nettet. Nettselskapene vil derfor ha tariffledd som sørger for å få dekket de faste kostnadene, samt gi en rimelig avkastning på investeringene i nettet. Disse tariffene deles opp i fastledd og effektledd, der fastleddet er en definert sum per år og effektleddet beregnes ut i fra kundens effektuttak i definerte perioder. Nettselskapene behøver ikke bruke effektledd.

For å oppnå effektiv utnyttelse og utvikling av nettet er det viktig at disse tariffene er størst mulig grad nøytrale, og i minst mulig grad påvirker løpende produksjon eller forbruk. 

Alle kunder i distribusjonsnettet skal betale et fastledd. Fastleddet dekker kundespesifikke kostnader og i tillegg en andel øvrige faste kostnader i nettet. Nettselskapene deler kundene inn i kundegrupper som tilbys ulike tariffer, basert på relevante nettforhold.

For kunder som er effektavregnet, skal det i tillegg til fastledd benyttes et effektbasert ledd i nettleien basert på kundens effektuttak i definerte perioder. Effektavregnede kunder gjelder i hovedsak næringskunder, men benyttes i enkelte distribusjonsnett for husholdningskunder der det er installert timemåling for alle. Tilsvarende som i regional- og sentralnettet er det også i distribusjonsnettet varierende praksis ved fastsettelse av effektgrunnlag. Mens enkelte benytter kundens maksimaleffekt pr måned, legger andre til grunn gjennomsnittlig effekt av flere målinger over samme periode. Begge løsninger er imidlertid vurdert å være innenfor gjeldende regelverk.

Avgifter

Avgifter er ikke en del av nettleien, men skal faktureres sammen med nettleien. Avgiftene består av forbruksavgift og MVA og er like for hele landet, med unntak av Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjerøy og Storfjord som er fritatt begge avgiftene. I tillegg er Troms og Nordland fritatt for MVA.

Innbetalinger til energifondet inngår i nettleien og er ikke med som en avgift. Påslag på energileddet for husholdninger er 1 øre/kWh og for næring NOK 800/år.

Nettselskap har ikke anledning til å ta gebyrer ved innkreving av nettleie annet enn ved forsinket betaling.