Nettselskapene har en plikt til å tilby alle som ønsker det tilgang til nettet

For kraftprodusenter og større uttakskunder gjelder tilknytningsplikten, mens leveringsplikten gjelder for ordinære forbrukskunder. Plikten til å sørge for nettilgang må sees i sammenheng med relevante tariffer, og de tilhørende reglene for tariffutforming samt overordnede prinsipper. Med tariffer menes i denne sammenheng alle priser og andre økonomiske godtgjørelser for tilknytning og bruk av nettanlegg.

Alle som planlegger ny eller økt kraftproduksjon må avklare med nettselskap om kapasitetsforhold i eksisterende nett før de søker konsesjon.

Fra 1.januar 2010 trådte følgende lovtekst i kraft: 

§ 3-4 (Tilknytningsplikt)
"Alle som innehar konsesjoner for nettanlegg etter dette kapittel har plikt til å tilknytte nye anlegg for produksjon av elektrisk energi og nye anlegg for uttak av elektrisk energi som ikke omfattes av § 3-3, og om nødvendig investere i nettanlegg. Den samme plikten gjelder ved produksjons- og forbruksøkninger som medfører behov for investeringer i nett. Plikten til å foreta nødvendige investeringer i nettanlegg etter denne bestemmelsen, gjelder alle konsesjonærer der tilnytningen utløser et investeringsbehov.

Departementet kan gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for produksjon, dersom tiltaket ikke er samfunnsmessig rasjonelt.

Departementet kan i ekstraordinære tilfeller gi unntak fra tilknytnings- og investeringsplikten for forbruk."

Tilknytningsplikten er videre presisert i ny § 3-4 i energilovsforskriften som ble vedtatt 1. juni 2010.

Hva innebærer tilknytningsplikten
Alle som eier nettanlegg skal ha omsetningskonsesjon. For alle disse omsetningskonsesjonærene gjelder en generell plikt etter § 4-4 d) i energilovsforskriften til å sørge for markedsadgang etter ikke-diskriminerende og objektive tariffer og vilkår. Plikten til å sørge for markedsadgang gjelder til eksisterende nett dersom det er driftsmessig forsvarlig.

Før en tilknytning tillates, plikter alle berørte nettkonsesjonærer å gjøre en vurdering av om tilknytningen er driftsmessig forsvarlig (utredningsplikten). Med driftsmessig forsvarlig menes at tilknytningen ikke går ut over leveringskvaliteten til eksisterende kunder. Det betyr at spenningsgrenser gitt av forskrift om leveringskvalitet, må opprettholdes i underliggende og tilgrensende nett. I tillegg skal ikke overføringsgrenser (strømgrenser) for komponenter i tilgrensende og overliggende nett overskrides.

Dersom det ikke er driftsmessig forsvarlig å gi tilknytning til eksisterende nett, innebærer tilknytningsplikten etter § 3-4 at alle berørte konsesjonærer må utrede, søke konsesjon, og gjennomføre nødvendige investeringer i sine nett for å kunne gi tilknytning, uten ugrunnet opphold.

Plikten til å gi tilknytning og til å gjennomføre nødvendige investeringer gjelder for enhver som har anleggskonsesjon eller områdekonsesjon for nettanlegg. Dersom tilknytningen påvirker tilgrensende eller overliggende anlegg gjelder tilknytningsplikten tilsvarende for de øvrige berørt anleggs- eller områdekonsesjonær. Det er det lokale nettselskapets ansvar å innhente informasjon fra overliggende nett om eventuelle nødvendige investeringer.

Det skal normalt ikke gis tilknytning før nødvendige investeringer er gjennomført. Det er ikke anledning for nettkonsesjonærene til å inngå avtaler om begrensninger i produksjonen som et varig alternativ til nettinvesteringer.

Alle de berørte nettselskapene/nettkonsesjonærene skal kunne angi et forventet tidspunkt for når tilknytningen kan gjennomføres på bakgrunn av en vurdering av behovet for investeringer. Alternativt skal utbygger få opplyst at ett eller flere av de berørte nettkonsesjonærene vil søke om fritak fra tilknytningsplikten ettersom de finner at investeringer i produksjon og nett samlet ikke vil være samfunnsmessig rasjonelt.

Anleggsbidrag
Nettselskapet har anledning til å kreve anleggsbidrag av nye nettkunder når disse utløser investeringer i nettet, i tråd med til enhver tid gjeldende regelverk. Dersom den som ber om tilknytning ikke godtar anleggsbidraget bortfaller tilknytningsplikten.

Når en nettilknytning utløser behov for investering i eksisterende nett kan nettselskapet fastsette anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene. Ved investeringer i kundespesifikke anlegg kan hele investeringskostnaden innkreves av kunden. I radielle fellesanlegg, dvs. i nett der det er mulig å entydig henføre nytten av investeringen i sin helhet til en klart avgrenset kundegruppe, kan anleggsbidraget settes tilsvarende den enkeltes utbyggers forholdsmessige andel. Ved investeringer i et masket nett kan det ikke innkreves gjennom anleggsbidrag. Dette gjelder selv om det er ny produsent som utløser oppgraderingsbehovet.

Nettselskapene skal vederlagsfritt kunne gi et kostnadsoverslag på et eventuelt anleggsbidrag. Et slikt anslag kan være heftet med stor usikkerhet. Etter NVEs vurdering skal likevel nettselskapet i det minste gi et anslag, og kunne si noe om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for beregningene.

Eventuell uenighet om anleggsbidrag kan bringes inn for NVE.