Nettselskapene kan fastsette anleggsbidrag for å dekke kostnadene ved nye nettilknytninger og ved nettforsterkninger

Nettselskapene kan etter § 17-5 i forskrift av 11. mars 1999 nr. 302 om teknisk og økonomisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer (kontrollforskriften) fastsette anleggsbidrag for å dekke anleggskostnadene ved nye nettilknytninger eller ved forsterkning av nettet til eksisterende kunder.

Nettselskapene er ikke pålagt å kreve inn anleggsbidrag, men de må ha en praksis som er objektiv og som ikke virker diskriminerende. Nettselskap som velger å kreve anleggsbidrag må derfor kreve dette ved alle nye nettilknytninger og ved alle kundeutløste nettforsterkninger.

Formålet med anleggsbidraget er todelt

Ett formål med anleggsbidraget er å synliggjøre kostnadene ved en ny tilknytning eller forsterkning. Nettselskapene kan etter § 17-5 kreve at kunden(e) som utløser nye nettilknytninger eller forsterkninger i eksisterende nett selv må dekke inntil 100 pst av de nødvendige anleggskostnadene. Overslaget av anleggskostnadene er viktig for at kunden skal kunne vurdere nettilknytning opp mot alternative tiltak. I henhold til informasjonsplikten plikter nettselskapet å spesifisere beregningsgrunnlaget for anleggskostnadene på en slik måte at kunden i samråd med sakkyndig kan ta stilling til om rimeligheten i kostnadsoverslaget. Dersom kunden godtar vilkårene er nettselskapet i henhold til leveringsplikten og tilknytningsplikten pålagt å knytte kunden til nettet.

Et annet formål med anleggsbidraget er å fordele kostnadene mellom kunden som utløser investeringen og nettselskapets øvrige kunder. Hovedprinsippet er at investeringer i nettet som utløses av en kunde, betales av kunden som utløser investeringen. De deler av anleggsbidraget som kunden ikke dekker selv, men som dekkes av nettselskapet, blir dekket gjennom høyere nettleie fra nettselskapets kunder.