Leveringskvalitet består blant annet av leveringspålitelighet og spenningskvalitet. Leveringspålitelighet sier noe om hvor ofte man har tilgang til elektrisk energi, mens spenningskvalitet sier noe om anvendeligheten av den elektriske energien. Spenningen må ha en viss kvalitet for at den skal kunne benyttes og ikke ødelegge elektriske apparater. Konsekvenser av for dårlig spenning kan være havari på elektrisk utstyr, forkortet levetid på utstyr og blinking i lyset.

Forskrift om leveringskvalitet har definert ulike spenningskvalitetsparametre som beskriver frekvens, kontinuerlige spenningsfenomen, og tilfeldige spenningsfenomen. I kapittel 3 i forskriften er det gitt grenseverdier for en del spenningskvalitetsparametre, blant annet langsomme spenningsvariasjoner. Langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi skal være innenfor et intervall på ± 10 % av nominell spenning, målt som gjennomsnitt over ett minutt, jf. fol § 3-3. I et nett med nominell spenning lik 230 V er kravet at spenningen skal være i intervallet 207V – 253V. Ytterligere forklaring på noen begreper innen spenningskvalitet (pdf).

Tilfeldige hendelser kan være spenningssprang og kortvarige over- eller underspenninger. Spenningssprang er en endring i spenningen som skjer hurtigere enn 0,5 % av avtalt spenningsnivå (f. eks 230 V) pr. sekund. Spenningen holder seg hele tiden innenfor ± 10 % av avtalt spenningsnivå. Både kortvarige over- og underspenninger kan oppstå av samme grunn som spenningssprang og de kan ha likt spenningsforløp, men forskjellen fra spenningssprang er at for kortvarige over- og underspenninger har spenningens maksimalverdi havnet utenfor det tillatte spenningsbåndet på ± 10 %. Kortvarige underspenninger oppstår gjerne på grunn av en hurtig og stor økning i lasten, f. eks en motor som starter. Kortvarige overspenninger er det samme som kortvarige underspenninger, bortsett fra at spenningen øker til over 110 % av avtalt spenningsnivå. Kortvarige overspenninger kan skyldes at en stor last blir koblet fra nettet.

I tillegg til parametrene nevnt ovenfor setter leveringskvalitetsforskriften krav til kort- og langtidsintensitet av flimmer, spenningsusymmetri og overharmoniske spenninger. For parametrene interharmoniske spenninger og signalspenninger overlagret forsyningsspenningen kan NVE fastsette grenseverdier. For transiente overspenninger kan NVE pålegge de som omfattes av forskriften å gjennomføre tiltak som reduserer omfanget eller konsekvensene av de transiente overspenningene. Se leveringskvalitetsforskriften § 1-4 og kapittel 3 for definisjoner og krav til spenningskvalitet. Se også dokumentet Definisjoner, spenningskvalitet under ”Relatert informasjon” til høyre.

Måling og rapportering av spenningskvalitet

Leveringskvalitetsforskriften sier at alle nettselskapene kontinuerlig skal måle spesifiserte spenningskvalitetsparametre i ulike karakteristiske nettanlegg. SINTEF Energi har utarbeidet en forskingsrapport om måling og rapportering av spenningskvalitet. De har blant annet foretatt en undersøkelse blant 35 nettselskap og gitt anbefalinger om målinger, dataanalyse og -innsamling, se rapporten "Måling og rapportering av spenningskvalitet" i menyen til høyre. Med revidert forskrift om leveringskvalitet som trådte i kraft 1. januar 2014 ble det innført krav om rapportering av de kontinuerlige spenningskvalitetsmålingene som nettselskapene gjør. Første rapportering til NVE er 1. februar 2015. For mer informasjon om rapporteringen, se i høyre kolonne under "Informasjon om rapportering av spenningskvalitet".

Leveringskvalitetsforskriften stiller også krav til at nettselskapene utfører nødvendige målinger ved henvendelser som gjelder misnøye ved leveringskvaliteten når det ikke er en åpenbar årsak til misnøyen. Videre skal nettselskapene utføre målinger på oppfordring fra nettkunder etter visse kriterier.