Engrosmarkedet for elektrisitet består av flere markedssegmenter som etterfølger hverandre på veien mot driftsøyeblikket (driftstimen). Majoriteten av det fysiske volumet i Norden omsettes i døgnmarkedet, ofte omtalt som spotmarkedet. Det etterfølgende intradagmarkedet gir aktørene mulighet til å justere porteføljen sin og handle seg i balanse. Under selve driftstimen tilrettelegger Statnett for handel i balansemarkedene, hvor aktørene kan tilby opp- eller nedregulering. Slik kan aktørene få en merverdi for å tilby sin fleksibilitet, samtidig som at Statnett på en effektiv måte sikrer balanse i kraftsystemet ved hjelp av markedsprinsipper i sanntid.

Det finansielle markedet reguleres av Finanstilsynet og er underlagt finansiell lovgivning. Markedet følges likevel tett av NVE, fordi det er en direkte sammenheng mellom det finansielle og det fysiske markedet: Et velfungerende fysisk marked forutsetter et velfungerende finansielt marked. Det finansielle markedet åpner for handel lenger fram i tid enn det fysiske markedet. De fysiske kraftprisene kan ha store variasjoner, og aktørene i det fysiske kraftmarkedet kan ha behov for prissikring og risikostyring gjennom handel i det finansielle markedet. Øvrige aktører i det finansielle kraftmarkedet bidrar til økt likviditet og mer effektiv utnyttelse av energiressurser.

Døgnmarkedet er et auksjonsmarked for omsetning av elektrisitet med fysisk levering det påfølgende døgnet. Auksjonen holdes klokken 12:00 og fastsetter pris og volum for hver time det påfølgende døgnet, basert på aktørenes samlede kjøps- og salgsmeldinger og tilgjengelig overføringskapasitet mellom budområdene. Les mer om budområdene her. Prisen innad i et budområde settes av det høyeste budet som trengs for å møte etterspørselen for den gitte timen, såkalt marginalprising. Systemansvarlig legger til grunn handelsresultatet fra spotmarkedet i sin planlegging av systemdriften og kraftflyten i Norden og Baltikum.

Intradagmarkedet åpner to timer etter auksjonen i døgnmarkedet, og stenger én time før driftstimen. Aktører kan her handle for å rette opp eventuelle ubalanser i døgnmarkedet. Dette er et kontinuerlig marked hvor det høyeste kjøpsbudet og det laveste salgsbudet klareres fortløpende. Dersom det finnes resterende overføringskapasitet tilgjengelig kan også aktørene handle på tvers av budområdene. Eventuell tilgjengelig overføringskapasitet gis klokken 14:00 dagen før driftstimen.

Balansemarkedene etterfølger intradagmarkedet i timen fram mot driftsøyeblikket. I balansemarkedene kan aktører tilby opp- eller nedregulering av produksjon, og på denne måten få en merverdi for å tilby sin fleksibilitet. Statnett, som er tildelt konsesjon for å utøve systemansvaret, benytter balansemarkedene for å sikre balansen mellom forbruk og produksjon. Statnett aktiverer de ulike reservene etter behov, og prisen settes ved marginalprising. De ulike reservene i balansemarkedet deles inn etter økende responstid i primærreserver (FCR), sekundærreserver (aFRR) og tertiærreserver (mFRR). Primærreservene må kunne aktiveres automatisk i løpet av noen få sekunder, mens tertiærreservene aktiveres manuelt og har en maksimal responstid på 15 minutter.

Europeiske regelverk krever at det innføres finere tidsoppløsning i både energi- og balansemarkedene inntil slutten av 2020 for å redusere ubalansene i markedene innenfor driftsøyeblikket.

Balanseavregningen foregår etter driftsøyeblikket (driftstimen), og skal sikre den finansielle balansen mellom all produksjon og forbruk i kraftmarkedet. Fra 1. mai 2017 overtok eSett Oy, som eies av systemoperatørene i Norge, Sverige og Finland, den daglige avregningen for disse tre landene. Statnett forblir imidlertid avregningsansvarlig for balanseavregningen i Norge. Mer om avregning finner du under Sluttbrukermarkedet og under Nordisk balanseavregning (NBS).

Bilaterale kontrakter i engrosmarkedet er en avtale mellom en kjøper og en selger der det er avtalt pris, volum og en tidsperiode for omsetning av kraft. Tradisjonelt handlet aktørene i engrosmarkedet kraft gjennom bilaterale fysiske kontrakter av kortere eller lengre varighet. Energiloven av 1990 førte til en reduksjon i omsetningen av bilaterale fysiske kontrakter, og det meste av den fysiske handelen foregår i dag på kraftbørsen. I dag ser vi imidlertid en tendens til økt omfang av inngåelse av langsiktige bilaterale kontrakter mellom produsenter av fornybar kraft og industrielle storforbrukere i form av såkalte power purchase agreements (PPA).