Fra problem til løsning ved hjelp av Sikringshåndboka

Sist revidert: 05.06.2020. Betaversjon. Vi tar gjerne imot dine tilbakemeldinger.

På denne sida finner du en oversikt over hva Sikringshåndboka inneholder og hvordan du kan bruke den. Den beskriver også kort utredninger som må være på plass før du bruker Sikringshåndboka.

Innhold: Avklaringer før du bruker Sikringshåndboka | Hva finner jeg i Sikringshåndboka? | Slik bruker du Sikringshåndboka | Videre lesning

NVE har en helhetlig forvaltningsmodell for skred- og flomskadeforebygging. Sikringshåndboka tar for seg sikringstiltak. Er du ute etter andre av NVE sine fagområder finner du informasjon på NVEs hjemmeside om flom og skred.

En oversikt over innholdet til Sikringshåndboka og de vanligste inngangene er vist i flytskjema i figur 1. Skjemaet er nærmere forklart i teksten under.
Figur 1: Flytskjema over Sikringshåndboka og mulige innganger.

Figur 1: Flytskjema over Sikringshåndboka og mulige innganger.

Avklaringer før du bruker Sikringshåndboka

Utgangspunktet for sikring er at vi har et problem eller en utfordring. Stort sett er det tre ulike måter hvordan sikringsbehov blir identifisert:

  • Hendelse: Et skred eller en flom fører til skade. Vi har en uønsket situasjon som vi vil gjøre noe med. Selve hendelsen kan gi nyttig informasjon til fareutredningen.
  • Kartlegging: Resultater fra kartlegging viser at et område er utsatt for naturfare. 
  • Arealplan, byggesak: Ved terrenginngrep, bruksendring eller utbygging må det dokumenteres at det er tilstrekkelig sikkerhet mot naturfare. Dette er lovfestet i plan- og bygningsloven § 28-1. første ledd. Byggteknisk forskrift TEK17 kap. 7 beskriver sikkerhetskravene for ulike typer byggverk. Det følger av de generelle kravene i § 7 at det fortrinnsvis bør unngås å tilrettelegge for utbygging i fareområder. Dersom farekartlegging viser at området ikke oppfyller sikkerhetskravene i TEK17, og det ikke er mulig å styre utbyggingen bort fra fareområder, må det utføres sikringstiltak, og dokumenteres at tilstrekkelig sikkerhet er oppnådd. Dette er nærmer beskrevet i temaveiledningen Utbygging i fareområder fra Direktoratet for byggkvalitet.

I de fleste tilfeller er det behov for en flom- eller skredfareutredning som må utføres av fagpersoner. En slik utredning skal se på:

  • Hvor stor er faren? Hvor sannsynlig er det at en viss naturfare inntreffer ved et bestemt sted, noe som ofte blir uttrykt gjennom gjentaksintervall.
  • Hva kan bli berørt? Hvilke konsekvenser kan en hendelse føre med seg? I tillegg til hva som blir berørt er det også viktig å vite hvor sårbart det er. 

Utredningene gir beslutningsgrunnlaget for å svare på spørsmålet:

  • Er risikoen akseptabel? 

Dette må problemeierne ta stilling til. Avhengig av tema og kompleksitet kan det være nødvendig å ha med fagpersoner i risikovurderingen. Det går et tydelig skille mellom eksisterende og planlagte nye bygninger:

  • Hva som er akseptabel risiko for nye tiltak er beskrevet i byggteknisk forskrift TEK17. For at byggverk skal kunne plasseres trygt  henhold til sikkerhetskravene, kan det være nødvendig med sikringstiltak.
  • For utsatte eksisterende byggverk må de berørte partene bli enige om sikringsnivået og om hvilken risiko som er akseptabel.

Hvis risikoen ikke er akseptabel, kan du bruke Sikringshåndboka for å redusere risikoen med fysiske tiltak. Når tiltaket er ferdigstilt, må du huske å oppdatere fareutredningen og å beskrive restrisikoen. 

Mer om fareutredninger

Du kan lese mer om fareutredning i følgende veiledere:

Hva er risiko?

Risiko er produktet av sannsynlighet og konsekvens. 

For eksempel at en flom med et gjentaksintervall på 100 år (altså en sannsynlighet på 1/100) vil oversvømme tre hus (konsekvens).

Hva finner jeg i Sikringshåndboka?

Sikringshåndboka er delt inn i tre temaer: 

  • flom og erosjon
  • kvikkleireskred
  • skred i bratt terreng (omfatter snøskred, steinsprang, steinskred, jordskred, flomskred og sørpeskred i naturlige skråninger)

Hvert tema er delt inn i faser, som er beskrevet i kapittelet under. Innenfor hver av fasene finner du moduler, der ulike arbeidsoppgaver som er nødvendig for å få på plass et sikringstiltak blir beskrevet.  

Sikringshåndboka er ikke en lærebok, men gir en oversikt over arbeidsgangen og aktuelle vurderingspunkter i de ulike fasene: fra planlegging av et sikringstiltak, til forvaltning, drift og vedlikehold. Sikringshåndboka har fokus på fysiske sikringstiltak. Avhengig av problemstillingen kan det også være hensiktsmessig med:

  • forvaltningstiltak
  • organisatoriske tiltak
  • å la naturen gå sin gang 

Målgrupper og faser

Sikringshåndboka veileder deg gjennom prosessen fra planlegging av et sikringstiltak til det ferdige tiltaket som er i drift. Hvert tema i boka delt inn i fire faser. Innholdet og målgruppene for de ulike fasene er beskrevet under. 

NVEs helhetlige forvaltningsmodell for skred- og flomskadeforebygging

NVEs helhetlige forvaltningsmodell for skred- og flomskadeforebygging

Fase 1: Planlegging

Formålet med planlegging er å finne en god løsning. Det er viktig at du setter deg grundig inn i situasjonen/problemstillingen, og gjør en analyse av eksisterende forhold og hva som forårsaker problemet. Finn ut hva området vil bli brukt til, hvilket sikringsnivå som enten er ønsket eller fastsatt i forskrifter, og hvordan miljøet skal ivaretas. I denne fasen innhenter du tilstrekkelige grunnlagsdata. Deretter skisserer og analyserer du ulike løsninger. Fasen avsluttes med at du velger løsning.

Hovedmålgruppen for denne fasen er prosjekterende ingeniører som bistår problemeieren med å finne løsninger. Problemeieren er vanligvis en kommune eller grunneiere. Problemeieren bør bidra med å sette mål for arealbruk, sikringsnivå og miljø, og når løsningen skal velges.

Fase 2: Prosjektering

Prosjektering dreier seg om å utarbeide detaljtegninger og tekniske beskrivelser slik at sikringstiltaket tilpasses til tekniske krav og stedlige og miljømessige forutsetninger. I denne fasen utarbeider du også anbudsgrunnlag med mengdebeskrivelser og estimerte kostnader.  

Hovedmålgruppen for denne fasen er prosjekterende ingeniører.

Fase 3: Utførelse

Fasen gir veiledning til hvordan du utfører sikringstiltak. Modulene i denne fasen er praktisk rettet med tekst, figurer, bilder og videoer som viser arbeidsoperasjoner. Det er også fokus på sikker og hensynsfull anleggsdrift.

Hovedmålgruppen er entreprenører og prosjekterende konsulenter. Det er viktig å tenke utførelse når en prosjekterer.

Fase 4: Forvaltning, drift og vedlikehold, FDV

Denne fasen beskriver hvordan sikringstiltaket skal forvaltes, driftes og vedlikeholdes for å opprettholde funksjonen over tid. Det er viktig å fastsette hvem som skal ha ansvaret for FDV.

Hovedmålgruppen er eier av tiltaket. Byggherre, prosjekterende og utførende må også tenke på FDV i tidligere faser.

Slik bruker du Sikringshåndboka

Velg først temaet du jobber med, for eksempel flom og erosjon. Du kommer da til hovedsiden til valgt tema, der du finner mer informasjon om faren du ønsker å sikre mot. Deretter velger du fasen for prosjektet ditt, for eksempel prosjektering. Oversiktssiden prosjektering beskriver modulene som finnes for denne fasen. Hver modul representerer adskilte arbeidsprosesser, og satt i sammenheng danner de arbeidsgangen for de ulike sikringstiltakene.

Det vil ofte være mer effektivt å bruke oversiktssidene til å finne de arbeidsoppgavene (modulene) du trenger enn å lese Sikringshåndboka "fra start til slutt" slik man ville gjort med klassisk håndbok. Start gjerne på forsiden til Sikringshåndboka og trykk deg videre derfra. Lenker mellom de ulike sidene og modulene hjelper deg videre i prosessen. 

I menyen til venstre finner du også en direkte inngang til alle modulene og en begrepsliste for Sikringshåndboka.

Video om hvordan du bruker Sikringshåndboka

Her kommer det en kort video (se: \\nve.no\fil\rm\SVA\Areal og sikring\Prosjekter\Utviklingsprosjektet\Filmer

SHB_SlikBrukerDuSHB)

Gi din tilbakemelding

Videre lesning og referanser

Direktoratet for byggkvalitet (2017) Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning. Tilgjengelig fra: https://dibk.no/byggereglene/byggteknisk-forskrift-tek17/ (Hentet: 14. mai 2020)

Direktoratet for byggkvalitet (u.å.) Utbygging i fareområder. Tilgjengelig fra:  https://dibk.no/saksbehandling/kommunalt-tilsyn/temaveiledninger/utbygging-i-fareomrader-bokmal/​ (Hentet: 13. august 2020)

NVE (2015) Flaumfare langs bekker - Råd og tips om kartleggingVeileder nr. 3/2015. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

NVE (2011) Flaum- og skredfare i arealplanar. Retningslinje nr. 2/2011. Revidert 22. mai 2014. Oslo: Norges vassdrags- og energidirektorat.

Plan- og bygningsloven. Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling.