Utslipp fra Tsjernobyl på Storbreen

26. april 1986 våkner verden opp til nyheten om en ulykke ved et kjernekraftverk i Tsjernobyl, i daværende Sovjetunionen. Ulykken fører til store utslipp av reaktoravfall og den største kjernekraftulykken i historien var et faktum.

Man blir raskt klar over at den eksplosjonsartede brannen ved kjernekraftverket har store konsekvenser. Ikke bare for innbyggerne i nærområdene, men også for natur og dyreliv i flere land blir påvirket. Norge er et av landene som blir hardest rammet av radioaktiv nedbør. 

Vi lærer alle det nye ordet becquerel som er en internasjonal måleenhet for radioaktivitet. Ikke minst fra alle oppslagene om bequerelinnholdet i sau, rein, lav, bær og sopp.

Isbreene blir heller ikke spart. Forskere setter i gang en studie av Storbreen i Jotunheimen som en del av en større europeisk studie. Hensikten er å identifisere og datere Tsjernobyl-nedfallet i en norsk bre ved å kartlegge den vertikale og horisontale fordelingen av radioaktivitet, og vurdere hvordan radioaktive stoffer migrerer i snø og is over tid.

Analysene av snø-, is- og iskjerneprøver fra 1989-1990 viser ekstreme nivå av radioaktivitet i Storbreen, i form av et støvlag på 0,5-1 cm, omtalt som «the black line». Verdiene er langt høyere enn hva som noen gang tidligere er blitt målt i snø eller is andre steder i verden. Et overraskende funn var hvor ujevnt radioaktiviteten var fordelt.

Det er ikke bare på Storbreen støvlaget blir funnet. På mange breer er det kryonitt, et svart jernholdig isstøv, på breoverflaten. I 2018 måler polske forskere radioaktivitet i dette støvet på Blåisen, en brearm fra Hardangerjøkulen. I 2021 gjøres lignende funn på Austerdalsbreen, en brearm av Jostedalsbreen. På grunn av støvlaget bør man alltid bruke hansker når man ferdes på en bre og ikke drikke vann fra området.