Ny energilov – fra forvaltning til forretning

I løpet av 1980-tallet liberaliseres Norge politisk og økonomisk. Samfunnet blir åpnere og markedsorientert på stadig flere områder. Dette preger byråkratene og forskernes arbeid med en ny energilov.

Målet er ønsket om å forenkle energiregelverket, som var spredt rundt i forskjellige lover, effektivisere kraftmarkedet og bedre organisering av energiforsyningen.  

I 1989 legger Olje- og energidepartementet, under Arbeiderpartiets ledelse, frem forslag til ny energilov. Etter regjeringsskifte til borgerlig styre trekkes forslaget. Året etter vedtar Stortinget en justert lovtekst. Fra 1. januar 1991 har Norge et fritt kraftmarked, det er en meget stor forandring i en hundreårs lang elektrisitetshistorie.  

Et hovedprinsipp er å organisere kraftsektoren i en konkurransedel og en monopoldel. Produksjon og omsetning konkurranseutsettes, mens krafttransporten organiseres i form av monopoler. Det betyr at de historiske bindingene mellom produsent og leverandør brytes.

Og leveringssikkerhet er ikke lenger et lokalt ansvar, men nasjonalt. Før 1991 var nemlig Norge inndelt i en rekke lokale kraftmarkeder. Det lokale energiverket hadde monopol på og plikt til å levere strøm i sitt nærområde.  

Nå er det tilbud og etterspørsel som skal styre, ikke politikk og prognoser.  

Loven gjør at NVE får utvidet ansvar for energiøkonomisering og monopol- og markedskontroll. En annen viktig oppgave er regulering av kraftoverføringsmonopolene. Loven fører også til at Statkraft deles: En del får ansvar for kraftproduksjon, Statkraft SF, og den andre for kraftoverføring, Statnett SF.  Begge foretakene ligger under Olje- og energidepartementet, men i 2002 overføres Statnett til Nærings- og handelsdepartementet.