Kampen om Alta topper seg

Alta-kraftutbyggingen i Finnmark får massiv opp­merk­som­het i det politiske miljøet og i den offentlige debatten. 

Konflikten pågikk fra slutten av 1960-tallet og frem til 1982. Stridens kjerne var plassering av et kraftverk midt i Nord-Europas største canyon, i en av Europas beste lakselver midt i samisk kjerneområde.

Et flertall på Stortinget stemmer for utbygging tre ganger fordi Finnmark trenge kraft. Samtidig øker antallet motstandere fra naturvern- og urfolkbevegelsen i takt med  stadige omkamper. Uenigheten går så langt at den splittet enkelte familier.  

NVE hadde mange roller i Alta. Etaten er både søker av byggetillatelse, saksbehandler og utbygger. Kritikken mot NVE er sterk. 

Vinteren 1981 toppet konflikten seg. 14. januar lenket mer enn 1000 demonstranter seg fast på anleggsveien i Alta. 600 politifolk fra hele landet er på jobb for å stanse dem. Over halvparten av demonstrantene blir arrestert og bøtelagt. 

10 dager senere innleder en gruppe samer sultestreik foran Stortinget. En annen gruppe okkuperer statsminister Gro Harlem Brundtlands kontor. Anleggsarbeidet blir stoppet på nytt, men i 1982 settes det punktum for omkamper.

Høyesteretts enstemmige dom er at utbyggingsvedtaket til Stortinget er gyldig, mens NVE får kritikk for saksbehandlingsfeil. Utbyggingen starter opp for fullt. I 1987 åpner Alta kraftverk.