Jordens fysikk under lupen – et ambisiøst vitenskapelig vågestykke

Det internasjonale geofysiske år (IGY) 1957/58  er et ambisiøst vitenskapelig vågestykke. 67 nasjoner deltar i forskningsprogrammet knyttet til Jordens fysikk, og prosesser i atmosfæren, i havet og på landjorden.

Norge deltar med en overvintringsekspedisjon til Antarktis. Denne skal vare i to år, men forlenges underveis med ytterligere ett år. Ekspedisjonsdeltakerne bygger stasjonen Norway Station på den flytende Fimbulisen i Dronning Maud Land – 36 km fra barrierekanten. Glasiolog Torbjørn Lunde har ansvar for breundersøkelsene. Forskningsstasjonen og arbeidet i Dronning Maud Land gjør at Norge er blant de tolv nasjonene som underskriver Antarktis-traktaten i 1959.

I Norge undersøker glasiologer Storbreen i Jotunheimen i løpet av IGY.  I perioder bruker de hytta som er bygget på en nunatak – en fjelltopp som stikker opp gjennom en isbre.

Det internasjonale geofysiske år er både en betegnelse for tidsrommet mellom juli 1957 til desember 1958, og for forskningsprogrammet som ble gjennomført i perioden. IGY var en fortsettelse av de to internasjonale polarårene i 1882-1883 og 1932-1933. Aktivitetene ble koordinert av en komité nedsatt av International Council of Scientific Unions (ICSU).