Jøkullaup – en ukjent trussel?

Jøkullaup er et naturfenomen der sjøer under breen, eller sjøer oppdemmet ved brekanten, plutselig tømmes. Det fører til store flommer nedover i vassdraget.  

Ordet jøkullaup er islandsk, men fenomenet er ikke avgrenset til vulkanøya.

I Norge demmer Rembesdalskåka, en brearm fra Hardangerjøkulen, opp et vann med det passende navnet Demmevatnet. Vannet har i lange tider vært en flomtrussel for befolkningen i Simadalen.

Etter en spesielt stor flom i 1893 tok Kanalvesenet (forløper til NVE) grep for å senke vannstanden, og i 1889 sto en tappetunell ferdig. Situasjonen roet seg, men som følge av at Rembesdalskåka minket mye på 1930-tallet kom et nytt stort jøkullaup i 1937, og enda et året etter. En ny tappetunnel sto ferdig høsten 1938, og senket vannstanden ned mot bunnen av Demmevatnet.

Etter 1938 tenkte man at faren for nye jøkullaup var avverget én gang for alle. Men klimaendringer og mindre breer førte til at Rembesdalskåka i 2014 igjen var for tynn til å holde Demmevatnet tilbake. Konsekvensen er en ny periode med årlige jøkullaup.

Nå berges Simadalen av det regulerte Rembesdalsvatnet nedenfor breen som fanger opp flomvannet.