Ja til kjernekraft

Norge kan ikke fortsette utbygging av vannkraft i samme tempo som før, og kjernekraft oppfattes som en alternativ og ren energikilde med minimale naturinngrep.

Norge har allerede erfaring med kjernekraft: I 1948 blir Institutt for atomenergi opprettet. Instituttet arbeidet med fredelig utnyttelse av kjerneenergi. Den første norske kjernereaktoren, JEEP 1, settes i drift i 1951, og Haldenreaktoren i 1958.

NVE får ansvar for å kartlegge egnede steder for et kjernekraftverk, og legger i 1974 fram en plan om et anlegg i Oslofjord-området. Det er her man først vil gå tom for vannkraft. Hele 30 steder blir undersøkt ut fra kriterier om økonomi, sikkerhet og miljø.

Men hvorfor ble ikke planene fullført? Den folkelige motstanden mot atomkraft økte. Det viktigste argumentet var fare for reaktorulykker med spredning av radioaktivt materiale over store områder. At avfallet skulle bli neste generasjons problem, var et annet argument. Risiko for misbruk i form av produksjon av atomvåpen, et tredje.

Stortinget beslutter i 1979 at kraftforsyningen inntil videre skal baseres på vannkraft, og i 1986 at kjernekraft ikke er aktuelt i Norge.

Nå debatterer igjen folk og politikere: Ja, eller nei til kjernekraft?