Flyfoto gir nye muligheter

Landmåling og foto tatt fra ulike posisjoner rundt breen, var den mest brukte metoden for å lage de eldste brekartene vi kjenner til. På 1930-tallet går kartleggingen til værs: Områder som kartlegges ble fotografert fra fly, tatt på skrå ut gjennom en luke i flykroppen. 

På 1950-tallet kommer en ny teknikk i bruk: flyfoto tatt vertikalt, rett ned, fra flyet. Metoden gjør det mulig å lage topografiske kart med enda bedre kvalitet. En snødekket overflate gir nesten ingen kontraster i flybildene. For at bildene skal egne seg best mulig til kartkonstruksjon bør breen fotograferes på sensommeren når det er lite snø i fjellheimen og solen står høyt på himmelen. 

Polarinstituttets Bernhard Lunckes bilder av Storbreen og flere andre breer i Jotunheimen fra 1955, er de første flyfotoene som er tatt med tanke på breundersøkelser her til lands. Luncke bruker den gamle flyfotometoden med skråstilt kamera, en teknikk han behersker til fulle etter å ha fotografert det meste av Svalbard fra fly i 1936 og 1938.

Fotografiene er grunnlaget for et nytt topografisk kart som dekker nesten hele Storbreen. «Den hvite, jevne overflaten av snøen fra forrige vinter gjorde det imidlertid umulig å konstruere et komplett kart», skriver Olav Liestøl i sin rapport om Storbreen fra 1967.  

Flybildene er også et viktig grunnlag til å dokumentere utbredelsen av breene våre: Ved å sammenligne ulike årganger med flyfoto ser man hvordan breene har endret seg over tid.