Prosjektet skal utvikle forvaltningens brede og tverrfaglige kunnskap om forholdene mellom arkitektur, funksjon og teknologi i utbyggingen av vannkraftanlegg tidlig på 1900-tallet.

Tegning: A/S Tyssefaldenes arkiv/Kraftmuseet

Forvaltningens brede og tverrfaglige kunnskap om forholdene mellom arkitektur, funksjon og teknologi for vannkraftanlegg er lite utviklet. Hvilke forhold har vært bestemmende for utformingen av anleggene; helt fra magasinet og til de kraftoverføringslinjer som spres utover i landskapet og hvordan har disse forhold gjennom tidene samvirket/ikke-samvirket? Hvilke faktorer har vært avgjørende og bestemmende i et anleggshistorisk perspektiv? Disse, og lignende spørsmål må utredes for å øke kunnskapen om kraftverkene som funksjonelle og arkitektoniske helheter. «Kraftverk; arkitektur, funksjon og teknologi» skal i første omgang resultere i en forprosjektrapport med forslag til opplegg for å heve NVEs og kulturminneforvaltningens kompetanse på feltet. Rapporten vil bli brukt som underlagsmateriale til en søknad om et større fellesfinansiert FoU-prosjekt fra 2019.

Prosjektet skal foreslå og prøve ut tilnærminger som kan beskrive og analysere kulturminneverdier i komplekse tekniske systemer. Et spor vil være å undersøke de fag- og vitenskapshistoriske betingelser for byggingen av store tekniske systemer tidlig på 1900-tallet. Helhetlige systemer ble bygget ut ved å ta i bruk ulike former for fysisk planlegging. Ulike fag og vitenskaper og profesjoner var involvert i planlegging på ulike nivåer; av bygninger, tekniske installasjoner, steder, samt i utnyttelsen av terrenget og det geografiske rom. Utbyggingen av kraftverket i Tyssedal fra 1906 til 1930-tallet blir gjenstand for en pilotstudie som skal prøve ut fag- og vitenskapshistorisk perspektiv på hvordan kraftverkene ble bygget som helhetlige systemer. Tyssedal var ett av de første større kraftverksutbygginger i Norge og skal fungere som eksempel på hvordan en kan fremskaffe historisk og kulturminnefaglig kunnskap om vannkraftanleggenes utvikling i størrelse og kompleksitet. Eksemplene kan forberede og ha overføringsverdi til hovedprosjektet.

Pilotstudiene skal gjøres ved hjelp av intervjuer, samtaler og gjennomganger av relevant litteratur. Anleggene i pilotstudien skal også undersøkes ved hjelp av relevant arkivmateriale. Det vil bli lagt særlig vekt på å belyse om kraftverket i Tyssedal ble totalplanlagt eller om det også var gradvise og mer tilfeldige utviklingstrekk, og hvordan forholdet mellom planlagte og selvgrodde deler i kraftforsyningssystemet utviklet seg over tid. Arkitekturens rolle i kraftverksutbyggingen vil være viktig å få frem, men den skal knyttes til et bredere spekter av fysisk planlegging utført av ingeniører, hydrologer og geografer. Dette vil være viktig for å få frem arkitekturens kontekst og dens samspill med andre fag og vitenskaper i kraftverksutbyggingen, og med industriens rolle som pådriver for bygging av større kraftverk. For å få frem dette skal en i pilotstudien se på hvordan profesjonsmakt og arbeidsfordeling mellom ingeniører og arkitekter, og andre slags planleggere, kom til uttrykk i utbyggingen i Tyssedal.