Det er 27. oktober 1964 og hele Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen jubler over innflytting i det nye administrasjonsbygget i Middelthunsgate 27B. Det nye bygget følger 60-tallets modernistiske stil med parkanlegg og utearealer, samt kunstneriske utsmykninger som er integrert i konstruksjonen av bygget.

NVE-huset anno 1965 - Foto: Henrik Svedahl, NVE

24. juli 1958 sendte arkitektene til byplansjefen i Oslo et forslag til begyggelse av tomten Middelthunsgt. 27 B ved Frognerparken, og det ble søkt om å få godkjent et administrasjonsbygg i samsvar med et nærmere utformet forslag. Bypl anrådet vedtok 26. november 1958 arkitektenes plan med forbehold om senere godkjenning av visse bruksmessige og arkitektoniske detaljer.

Samtidig med det foran nevnte arbeid ble det ført forhandlinger med Oslo kommune om ervervelse av tomten.

Hovedstyret behandlet saken i møte 8. april 1959 og ba i brev av 16. s. m. til Industridepartementet om samtykke til å oppføre et kontorbygg i Oslo og å få stillet til rådighet den nødvendige kapital etter en oppsatt foreløpig terminplan. Videre ba hovedstyret om å få ervervet det grunnareal som trengtes til formålet.

4. juni 1959 vedtok Oslo bystyre å overdra til staten Middelthunsgate 27 B, og 4. september ble det fremmet proposisjon til Stortinget om kontorbygget. Etter at Stortingets skog-, vassdrags- og indusrikomie enstemmig hadde gått inn for forslaget, ga Stortinget 2. november 1959, likeledes enstemmig, sin tilslutning til at bygget ble oppført, samtidig som den første bevilgning, 1.5 mill, kroner ble gitt. Dermed kan en si det er gitt klarsignal for NVE's administrasjonsbygg, og 2. november 1959 er derfor en merkedag i sakens historie.

Administrasjonsbygget får en meget pen og god beliggenhet med fasade mot et av byens store park, anlegg. Det er tenkt oppført i 6 kontoretasjer foruten en underetasje og en kjelleretasje. Hver etasje blir på ca. 2400 m2. Før byggingen kan settes i gang, er det forskjellige arbeider som må gjøres på og ved tomten, således skal Frognerbekken føres i en tunnel forbi bygget. Dette siste arbeidet, som er bortsatt i entreprise, er allerede i gang.

Byggeanmeldelse håper plankomiteen å kunne inngi før årets utgang, og arkitektene er i full sving med utarbeidelse av det såkalte forprosjekt.

Selve byggingen regnes påbegynt forsommeren 1960, og innflytting skulle etter planen kunne finne sted sommeren eller høsten 1962.

Oppførelse av et slikt bygg er ingen billig affære. Omkostningene er av plankomiteen foreløpig anslått til 17.5 mill kroner. Det er et stort beløp. Men målet er også stort, nemlig for overskuelig framtid å skaffe NVE tilstrekkelig kontorplass m. v. i moderne og hensiktsmessige lokaler som vil gjøre det mulig å samle etatens virksomhet i Oslo på ett sted.

Lykkes det å få denne oppgave tilfredsstillende løst, vil det forhåpentlig kunne sies at en tross alt har fått atskillig igjen.

A. A. - hentet fra Fossekallen 04/1959, meddelelsesblad for NVE


Tyrsdag den 27. oktober var sluttsteinen nedlagd i det nye huset til Vassdragsvesenet. Dei innbedde samlast i kantinen der generaldirektør Roald ynskte alle velkomne. Her er første delen av velkomsttala:

«Jeg vil få ønske de tilstedeværende hjertelig velkommen. Det er en av etatens store merkedager dette, og vi er glad over å ha til stede representanter for Storting og styringsverk sammen med dem som i første rekke har hatt ansvare for byggesakens utvikling og gjennomføring: Byggekomit, arkitekter, konsulenter, hovedentreprenører, større leverandører, byggeleder og de to kunstnere som har stått for den kunstneriske utsmykningen. Vi har også gleden av å se to tidligere generaldirektører her, nemlig Rogstad og Vogt, tidligere medlemmer av hovedstyret, fratrådte avdelingsdirektører, representanter for tjenestemannsorganisasjonene, presse og kringskasting og for de store samkjøring sorganisasjoner. Vi er takknemlige for at representanter for Oslo kommune ville komme hit i dag. De har på så mange måter hjulpet oss, men først og fremst med å skaffe oss tomten for dette nybygget.

I en brosjyre som er omdelt, er det gjort nærmere rede for Vassdragsvesenets kontorhold gjennom årene, og jeg skal derfor ikke gå i detalj om det.»

Han takka statsmaktene for pengane, og dei som hadde hatt med bygginga å gjera for arbeidet. Om huset sa han at når ein først skal bygge so må det være rett å bygge so stort at det ikkje vert for lite straks. Huset her er ein av største kontorbygningar i Oslo med eit volum på over 70 000 m3.

Elles kom han inn på arbeidsområda til NVE og korleis det har auka på med oppgåver som vi skal ta oss av.

So samlast dei innbedde i den store hallen og der la statsråd Trasti ned sluttsteinen. Han sa at det no var 18 år sia tanken vart teken opp om eigen bygning for Vassdragsvesenet. Han var gla for at saka no var koma vel i hamn.

Direktør Moe ga so ordet til ein representant frå funksjonærane, overingeniør Sørensen. Han minte om at desse åra vi har hatt med kontor rundt i byen har vore litt av ei pionertid, men endå so vanskeleg det ofte har vore, so har det vorte gjort mykje arbeid. Han meinte han kunne love at vi skulle gjere oss verdige til dei fine arbeidstilhøva vi no hadde fått.

huset er ein leigebuar, Polarinstituttet og direktør Gjelsvik helsa frå dei. Glasiologane der og hydrologane i NVE har mykje samarbeid og det var noko av grunnen til at dei fekk lov å flytte inn saman med Vassdragsvesenet.

Seinare var det so omvising, og til slutt samlast alle til selskapeleg samver i kantina att. Der møttest mange kjende som sjeldan ser kvarandre, og praten gjekk livleg den stunda det varde.

Nesdal - hentet fra Fossekallen 04/1964, meddelelsesblad for NVE


I 2004 varslet Riksantikvaren fredning ved enkelte deler av NVE-bygget, som en del av Entras landsverneplan. Når planleggingen rundt ombygging av huset ble påstartet, fredet Riksantikvaren fasade og innervegger, samt kantinen, vestibylen i hovedinngangen, det sentrale trapperommet og møterom i 7 etasje. I tillegg ble kontorene i femte og sjette etasje i sør- og østfløy fredet. Dette ble gjort for å kunne bevare et fullstendig tidsbilde av 60-tallets kontorvirksomhet og organisering av kontorbygg. Det var gjort relativt få endringer opp gjennom årene, noe som lettet arbeidet med å bevare og restaurere bygget.

Etter tilbakeflyttingen til bygget i 2011 har man fått moderne kontorlokaler med mer åpne romløsninger, bedre isolasjon og ventilasjon, man har også beholdt det historiske suset og identiteten knyttet til bygget helt fra 1964.

{{ photo.title }}

{{ photo.title }}