Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 24.09.2021

Spørsmål og svar om kvikkleireveilederen

Her har vi samlet aktuelle spørsmål og svar om utredning av kvikkleireskredfare og bruk av NVE Veileder 1/2019.

1) Revidert veileder - må utredningene oppdateres eller gjøres på nytt?

For prosjekter hvor sikkerhet mot områdeskred er utredet iht. NVEs veileder 7/2014, og hvor reguleringsplanen er vedtatt før endring av preakseptert ytelse i veiledningen til TEK 17 §7-3 annet ledd, kan NVE 7/2014 legges til grunn i byggesak eller byggeplan. Det må i så tilfelle forutsettes at kravet til geoteknisk kompetanse som beskrevet i NVEs veileder 1/2019 (kap. 3.1) er oppfylt.

Det samme vil gjelde hvis rammetillatelsen er gitt før 10.2.2021 med vurderinger og dokumentasjon av sikkerhet iht. NVE 7/2014.

For pågående oppdrag hvor verken reguleringsplan er vedtatt eller rammetillatelse er gitt, må ny veileder (NVE 1/2019) legges til grunn – uavhengig av når prosjektet ble påbegynt.

2) Når slår kravet om uavhengig kvalitetssikring inn?

Dersom det i del 1 av prosedyren i kap.3.2 i NVE Veileder 1/2019 avklares at tiltaket ikke ligger i et aktsomhetsområde, dvs. verken i et mulig løsne- eller utløpsområde, er sikkerhet mot områdeskred avklart. Vurderinger som ligger til grunn for denne konklusjonen skal dokumenteres, men trenger ikke kvalitetssikres av uavhengig foretak.

Fullstendig utredning av faresone, del 2 av prosedyren i kap.3.2 i NVE Veileder 1/2019, skal kvalitetssikres av uavhengig foretak jfr. sikkerhetskrav gjengitt i NVE 1/2019 kap.3.3.6.

Dersom utførende geotekniker entydig kan dokumentere at tiltaket ikke kan bli berørt av et områdeskred ved gjennomgang av prosedyrens steg 5, 6 og 7, er det allikevel ikke behov for uavhengig kvalitetssikring. Ved tvil om grunnlag for slik konklusjon, for eksempel ved tolkning av grunnundersøkelser, anbefales det uavhengig kvalitetssikring også av disse vurderingene.

All utredning fra og med steg 8 i prosedyren skal alltid kvalitetssikres av uavhengig foretak, ref. kap. 3.3.6 i NVE 1/2019.

3) Forverring av stabilitet: Kan prinsippet om prosentvis forbedring benyttes dersom sikkerhet i skråningen forbedres i forkant av et tiltak som forverrer stabiliteten?

Det henvises til kap. 3.3.6 i NVE Veileder 1/2019.

Dersom planlagte tiltak ikke kan bygges kompensert, men vil forverre stabiliteten, kan man ikke benytte seg av prinsippet om prosentvis forbedring. Det er derfor ikke mulig å omgå kravet til absolutt sikkerhetsfaktor for tiltak som forverrer stabiliteten ved å samtidig, eller i forkant, gjøre et forbedrende sikringstiltak.

I skråninger med høyere initiell sikkerhet enn kravet, er det mulig å gjennomføre tiltak som forverrer stabiliteten ned til sikkerhetskravet, Fcu = 1,4*fs og Fcfi = 1,25.

4) Hvilke tiltak inngår i tiltakskategori K0?

Flere tror at det er en direkte sammenheng mellom tiltak som havner i tiltakskategori K0 og ikke søknadspliktige tiltak i henhold til SAK10. Det er ingen slik direkte kobling. Tiltak med begrensede terrenginngrep som kan plasseres i K0 når de ikke medfører tilflytting av personer og har lite personopphold. Det er tiltakets påvirkning på naturfare og konsekvens for tiltaket ved skred, som legges til grunn for innplasseringen i tiltakskategori. Om et lite tilbygg medfører store terrenginngrep (mye masseflytting) – skal det ikke innplasseres i K0.

3.ledd i TEK17 §7-3 gjelder ikke for kvikkleire. For kvikkleire har vi virkemidlene tiltakskategori og faregrad som grunnlag for differensiering mht konsekvens.

Så lenge det ikke opprettes nye boenheter, har det ikke noe å si hvilke rom tilbygg i tiltakskategori K0 inneholder. En familie må gjerne bygge på slik at de får flere soverom, og NVE Veileder 1/2019 har i utgangspunktet ikke restriksjoner på størrelsen på tilbygg/påbygg. Fra størrelsen på eksemplene som listes for K0 tiltak i tabell 3.2, ser man at det likevel ikke er store tilbygg/påbygg (f.eks med størrelse tilsvarende et nytt bygg) skal plasseres i K0. I tilfeller med store tilbygg/påbygg bør tiltaket innplasseres i høyere tiltakskategori.

Ved bruksendring er det alltid ny bruk som skal legges til grunn for innplasseringen i tiltakskategori.

Kommunen bør være bevisst på valget av tiltakskategori i arealplaner og byggesaker.