I kraftsystemet ser vi nå vesentlige endringer på både produksjons- og forbrukssiden, og nettselskapene gjennomgår omstillinger som er teknologisk og økonomisk krevende. For at nettleia ikke skal bli høyere enn nødvendig, må nettselskapene gjøre de riktige beslutningene og gjennomføre tiltak til lavest mulig kostnad.

Det er viktig at inntektsreguleringen bidrar til dette. Vi foreslår nå flere endringer i reguleringen for å gi sterkere insentiver til kostnadseffektivitet, og bedre balanse mellom ulike insentiver generelt.

I dag er nettselskapenes årlige inntektsrammer basert på 40 prosent av selskapenes egne kostnader og 60 prosent av en kostnadsnorm som NVE beregner. Vi foreslår å øke normandelen til 70 prosent, som vil gjøre det mer lønnsomt å være effektiv og mindre lønnsomt å være ineffektiv.

Vi forslår også å justere metoden for å kalibrere kostnadsnormene. I dagens modell benytter vi avkastningsgrunnlag som medfører at noe høyere kapitalkostnader er en fordel i dette trinnet i modellen. Vi vil endre dette til å omfatte også øvrige kostnadselementer enn kapital, og i tillegg vil vi inkludere kapitalkostnadene fra anleggsbidragsfinansierte anlegg. Dermed vil insentivene bli like sterke uavhengig av om det dreier seg om egenfinansierte eller anleggsbidragsfinansierte investeringer, eller driftskostnader. Nettselskapene vil da gjøre de riktige valgene med hensyn til finansieringsform for investeringer og om tiltakene de gjennomfører vil være på driftssiden eller i form av investeringer.

Vi foreslår endringer i ordningen med utbetaling ved svært langvarige avbrudd. Dette er både for å forenkle ordningen for kundene og å gi riktigere insentiver til leveringspålitelighet.

For Statnett foreslår vi mer nøytral behandling av kostnader knyttet til systemansvaret og øvrige kostnader, og en mer hensiktsmessig oppfølging av rapporteringen deres.

Vi foreslår også endring i rapportering mellom regionalnett og lokalt distribusjonsnett for å sikre bedre sammenligning mellom selskapene.

- Formålet med de foreslåtte endringene er å gi nettselskapet sterkere og mer nøytrale insentiver slik at det gjør de riktige tingene og til så lav kostnad som mulig, sier direktør Ove Flataker i Reguleringsmyndigheten for energi. Vi mener dette vil bidra til at nettleien ikke blir høyere enn nødvendig for kundene, sier han.

Med endringene som bransjen står overfor er det viktig at nettselskapene er innovative, skaffer seg ny kunnskap og utnytter mulighetene som kommer med smarte målere, digitalisering og nye løsninger. Vi forslår derfor å endre forvaltningspraksisen for godkjenning av pilot- og demoprosjekter for å gjøre det enklere å få dem godkjent av NVE. Vi åpner også for at nettselskapene kan søke om å gå utover de økonomiske rammene som ligger i NVEs FoU-ordning, i forbindelse med konkrete, tidsavgrensede prosjekter.

Elhub kom i drift i 2019, og nettselskapene er pålagt å betale gebyrer til dem. Vi kommer med forslag om hvordan disse skal behandles i den økonomiske reguleringen.

Vi inviterer til å komme med innspill til høringen, høringsdokumentet kan lastes ned her.