Statsråd,

Statnett,

Takk for invitasjonen.

Stortingsrepresentanter,

Kjære alle sammen,

 

Statnett har en veldig viktig rolle i det norske samfunnet.

Og om noe blir den bare viktigere framover.

Etter hvert som samfunnet digitaliseres, elektrifiseres og utslippene reduseres.

Oppgaven til Statnett bli også mer krevende i takt med at forbruket går opp, effektforbruket går opp, og vi får inn mer variabel kraft også i vårt kraftsystem.

 

For å sette dette litt i kontekst, tenkte jeg å begynne med å si noen ord om NVE sin rapport, langsiktig kraftmarkedsanalyse 2019.

Langsiktig kraftmarkedsanalyse er NVEs beste faglige vurdering av utviklingen i kraftmarkedene i Norden og Europa fram mot 2040.

Med de sterke endringene vi nå opplever, både i teknologi, markeder og politikk, er selvsagt slike lange analyser veldig usikre.

Men vi tror på en sterk øking i utbyggingen av fornybar kraft i Norden de neste par tiårene – i tråd med de ambisiøse klimaplanene som våre nordiske naboer har vedtatt. Rundt 140 TWH ny produksjon brutto.

Mye av dette er vindkraft i Danmark og Sverige. Vi tror også at det kommer en del solkraft i Norden. Selv om forholdene for solkraft i Norden ikke er de beste, kan solkraft de neste årene komme til å bli så billig –- og bli integrert i byggematerialer – at vi likevel vil får en god del solkraft.

Og vi tror at vannkraften - som fremdeles vil være ryggraden i det nordiske kraftsystemet – kommer til å øke noe.

Vi anslår blant annet 3–4 TWh økt årsproduksjon fra norsk vannkraft bare som følge av klimaendringene.

Så får den enkelte selv vurdere om det er gode eller dårlige nyheter. Det vi er svært usikre på er vindkraft i Norge framover.

Etter et bred og sterkt politiske ønske fra et samlet Storting om mer vindkraft i Norge, og innføring av økonomiske støtteordninger, som har gjort at vi nå opplever den sterkeste utbyggingen av ny kraft i Norge siden begynnelsen på 80 tallet har vinden nå snudd.

Før var vindkraft ulønnsomt for det norske samfunnet, og da ville mange ha det. Nå er det lønnsomt og har potensial for verdiskaping til samfunnet, men nå vil færre ha det.

I vår langsiktige analyse har vi håndtert denne usikkerheten ved å utarbeide tre scenarier for vindkraft.

Men selv om tallene er usikre, er trendene nokså sikre. Vi går mot et samfunn som produserer og bruker mer elektrisitet. Dette skjer samtidig som stabil kraft fra kull og kjernekraft skal ut, og bli erstattet av variabel kraft.

 

Vi kommer til å etterspørre mer effekt, og vi kommer som samfunn til å bli mer elektrifisert. Denne utviklinga gjør oss også mer avhengige av kraftsystemet. Og mer sårbare dersom det ikke fungerer.

Alt dette peker mot den viktige jobben – samfunnsoppgaven –Statnett og de øvrige nettselskapene har.

Kraftnettet er en del av vår felles, kritiske samfunns- infrastruktur. Men i motsetning til resten av vår felles infrastruktur er kraftnettet hundre prosent brukerfinansiert. Hver eneste ineffektivitet i drift og unødig investeringer må betales krone for krone av husholdninger og næringsliv i Norge

Reguleringsmyndighetens oppgave er å sikre forsyningssikkerheten og at kraftnettet vårt bygges og driftes effektivt. Vi skal regulere Statnett og de øvrige nettselskapene. Derfor skal det også være en viss spenning mellom oss.

Det er en krevende jobb å regulere monopoler i tider med sterke endringer. For de øvrige rundt 120 nettselskapene er det likevel en mer overkommelig oppgave ettersom de er mange og vi kan sammenligne og benchmarke.

Statnett er mer krevende å regulere fordi vi har bare ett Statnett.  Vi må derfor lene oss på sammenligner med andre TSOer. Også slike sammenligninger er krevende fordi land varierer i størrelse, topografi, energipolitikk, klimaambisjoner osv. osv.

Den siste internasjonale studien av europeiske TSOer kostnadseffektivitet konkluderte imidlertid med at Statnett har høye kostnader sammenliknet med tilsvarende selskaper i Europa.

Deler av dette kan skyldes særnorske forhold som topografi og klima, studiens metodikk, men resultatet fra effektivitetsanalysen tyder likevel på at Statnett kan bli mer kostnadseffektive.

Vi vil derfor ta med oss dette videre og vurdere tiltak som styrker Statnetts incentiver til å drive kostnadseffektivt.

Vårt oppgave om å bidra til effektivitet er bakgrunnen for forslaget vi har hatt på høring i høst, om å endre inntektsreguleringen for de øvrige nettselskapene.

Vi går nå igjennom innspillene, og planen er å fatte et vedtak før jul.

 

Så er det slik at økt effektivitet også kan skje som følge av konsolidering. Men jeg har imidlertid vært tydelig på at slike beslutninger om konsolidering tillegger det ikke NVE å ta.

Vi skal ha respekt for at slike prosesser ofte handler om lokal identitet, historie, arbeidsplasser og om styring. Derfor må slike beslutninger også eies lokalt.

Samtidig bør eiere av mindre kraft- og nettselskaper likevel ta inn over seg de store omstillingene som ligger foran oss i samfunnet og det ansvaret de har.

Vi kan få en todelt utvikling, der vi i befolkningsrike deler av landet får få, men store selskaper. Selskaper som har kompetansemiljøene og investeringskrafta til raskt å bygge ut ny infrastruktur. Og raskt utvikle nye tjenester til folk og næringsliv i sine områder. Selskaper som også kan drive effektivt og skaper verdier for eierne.

Men i andre deler av landet, med mange små selskaper som hver for seg mangler denne kraften, vil utviklingen kunne gå saktere. En slik todelt utvikling vil være uheldig

 

Når samfunnet elektrifiseres øker også effektbruken. Framover vil stadig flere vil bruke mye strøm samtidig, for eksempel til hurtiglading av elbiler, elbusser og elferger.

Deler av dette må løses ved å bygge ut mer nett, både sentralt og lokalt. Men vi bør unngå mer nettutbygging enn nødvendig. Unødvendige nettinvesteringer betyr unødvendige ekstraregninger til husholdninger og næringsliv – som vi drar med oss i mange 10-år. Dessuten medfører nettutbygging ofte naturinngrep.

Derfor må vi ha et regelverk som gir riktige incentiver- gjennom prissignaler – til å bruke det nettet vi allerede har så effektivt som mulig.

De nye reglene om anleggsbidrag som trådde i kraft 1. januar i år handler om det.

Muligheten til at nettselskap og produsent kan avtale produksjonsbegrensninger, som ble innført 1 november i år, –handler om det. Vi tror det kan være lurt å vurdere om det også bør åpnes for slike avtaler for visse typer forbruk.

Og ikke minst handler effekttariffer om å gi prissignaler for å utnytte nettet effektivt, blant annet ved å investere i teknologi som fordeler kraftforbruket til perioder på døgnet med mindre belasting i nettet.

 

Men effekttariffer handler ikke bare om effektivitet, det handler også om rimelighet.

I dag kan husholdninger redusere nettleien betydelig ved å investere i egen lokal kraftproduksjon eller energieffektivisering. Markedsmessig sunne investeringer i lokal produksjon og energieffektivisering bør vi ønske velkommen.

Derfor jobber NVE med et forslag som vil gjøre det enda enklere å installere lokal solkraft i boligen din, enten det er en enebolig eller en blokk med mange boenheter.

Men, og det er et viktig men, det er ikke rimelig at man dermed skal kunne overlate regningen kraftnettet til alle andre. Den samlede, årlige regningen for kraftnettet forblir nemlig den samme, men må da bæres av stadig færre.

De samlede nettkostnaden i Norge ligger på over 25 milliarder kroner i året og vil trolig øke. Dersom vi opprettholder en struktur i nettleien som er slik at de som har best forutsetninger for å investere slipper unna felles-regningen, vil en stadig økende del av samlet nettleie betales av de stadig færre som står igjen. Urimeligheten i dette vil etter hvert oppdages – og er neppe bærekraftig på lang sikt. Denne urimeligheten vil effekttariffer rette opp.

Så skal vi i NVE være åpne for at det kan finnes flere modeller for effekttariffer som kan fungere godt. Det er ikke sikkert at vi har alle svarene. Vi vet også at sterke endringer i tariffer på kort tid, ofte genererer sterk motstand. Derfor kommer vi til å åpne opp for flere modeller av effekttariffer i det vi sender på høring. Og vi kommer til å åpne opp for å fase inn omleggingen over flere år.

I den tiden vi lever i, med sterke og raske endringer, skal en følge godt med i timen for å være en god regulator.

I tider da det som ikke var mulig i går, er mulig i dag, og kanskje er den mest kostnadseffektive løsningen i morgen, må vi alle tenke litt nytt og ha et åpent sinn til hva det vil si å regulere godt. Jeg har stor tro på at det å åpne opp for prøving og feiling er en god metode, både for bransjen og for regulatoren.

NVE har for få dager siden etablert et nytt rammeverk for pilotprosjekter, som legger til rette for at nettselskaper og andre aktører kan teste ut nye løsninger for fremtiden.

Dette gir samtidig NVE kunnskap om hvordan vi kan og bør utvikle rammeverket fremover.

Dette er en ordning som kan benyttes også av Statnett.

 

For få dager siden – sist fredag, 1. november – skjedde det en stor endring i norsk energiforvaltning.

Da fastsette Olje- og energidepartementet nye og endrede forskrifter slik at tredje energimarkedspakke ble gjennomført i norsk rett og trådde i kraft her i landet, i tråd med Stortingets vedtak.

Sett i lys av alle de spaltemeterne med avisartikler og innlegg på sosial medier som ble skrevet og delt i den engasjerte – og til tider opphetet – debatten om denne tredjepakken, ville man kanskje forventet at den dagen pakken ble innført i norsk rett, ville det gi en viss oppmerksomhet. Bli oppfatta som en merkedag

Men det har knapt vært en eneste avisartikkel de siste dagene om at tredje energimarkedspakke har trådd i kraft.

Men nå har vi etablert en uavhengig reguleringsmyndighet i Norge, som ikke kan instrueres i enkeltsaker. Enkeltvedtak fattet av reguleringsmyndigheten kan ikke lenger påklages til Olje- og energidepartementet, men til den politisk uavhengige Energiklagenemnda.

På den andre siden så er nå hjemmelen til å fastsette forskrifter tatt tilbake igjen til Olje- og energidepartementet. I så måte er den politiske styringen av energipolitikken i Norge styrket med dette. I NVE har vi innført nye rutiner for saksbehandling for å sikre ryddighet mellom reguleringsmyndigheten og de øvrige delene av NVE.

Men alt i alt, er det liten grunn til å tro at den tredje energimarkedspakken gir store endringer i Norge

Én grunn til det er at vi i Norge og Norden var tidlige ute med å liberalisere kraftmarkedene. Så på mange måter er det slik at EU har fulgt etter i våre fotspor. Vi har også gjennom mange år vært en del av et felles nordisk kraftmarked.

I dette fellesskapet er tre av landene medlem av EU, noe som betyr at vi uansett har vært nødt til å forholde oss til EUs bestemmelser.

 

Det vil komme endringer i utformingen av markedet. Og det vil komme endringer i hvordan vi drifter kraftsystemet på.

Disse endringene kommer i form av såkalte nettkoder under tredje energimarkedspakke, men det er god grunn til å tro at disse endringene ville vi som reguleringsmyndighet, og Statnett som systemansvarlig, jobbet med også uten tredje energimarkedspakke.

Fordi det er nødvendig å videreutvikle markedsdesignet slik at markedet i større grad evner å gjenspeile fysikken.

Og fordi det er behov for å modernisere systemdriften for å håndtere overgangen til stadig mer væravhengig, uregulert, fornybar kraftproduksjon, elektrifisering, og økt utveksling mellom land.

 

Tilbake der vi startet, om den viktige samfunnsoppgave dere i Statnett har. Både fordi dere forvalter store verdier, og fordi den jobben dere gjør er kritisk viktig for at Norge skal lykkes i sin bredt forankrede klimapolitikk.

Regulatoren sin rolle er å både påse at dere leverer slik dere skal, og at dere gjør det effektivt.

Slik at ikke kostnaden for samfunnet blir større enn det bør. Det skal være litt spenning mellom regulator og TSO. Samtidig opplever jeg at det er en god faglig og saklig tone mellom oss.

Slik det også skal være i et velfungerende land med høy tillit. Så derfor takk igjen for at jeg fikk komme hit i dag.

 

Tatt for oppmerksomheten, og lykke til med resten av konferansen.